En gang i året holder Fylkesordføreren en tale om “rikets tilstand”. Talen dreier seg om alt fylkeskommunen på ett eller annet vis er involvert i, og det er ikke lite. Årets tale har fått uvanlig mye skryt, og såvidt jeg har registrert ingen kritikk i det hele tatt. For meg, som en partifelle av fylkesordføreren er jo dette nesten bekymringsverdig. Politikk skal jo ikke kun være konsensus, men også litt strid og kvasse forslag. Jeg tolker imidlertid mangelen på kritikk fra fylkets opposisjon som skam over egen regjering, som roter til den ene etter den andre saken her i fylket. Underfinansieringen av Fagskolene og ikke minst den gigantiske underfinansieringen av de nye fylkesveiene er to gode eksempel. At opposisjonen i fylkestinget støtter den ramsalte kritikken av egen regjering kan vel ikke tyde på annet enn at de også ser frem til et regjeringsskifte ved neste valg.
Selv ønsker jeg å fremheve to av sakene fylkesordføreren var innom. Det første er frafall i den videregående skolen. Fylket gjennomfører omfattende arbeid for å nå vår ambisiøse målsetting om å øke gjennomføringsgraden. Nå jobbes det også i Ålesund for å få på plass et nytt tilbud; Produksjonsskolen, som skal hjelpe ungdom til å gjennomføre videregående opplæring og hindre frafall. Skolen er en suksess både i Danmark og i Sverige. Jeg håper også fylkeskommunen støtter opp om dette spennende tiltaket for ungdom i Ålesund.
Den andre saken er fylkesordførerens forslag om å knytte forventninger om lærlingeplasser inn i anbudsprosesser for bygg og ferger. Dette er en spennende tanke jeg har utfordret fylkesordføreren til å jobbe videre med. Litt etter litt kan dette gi stadig flere sårt tiltrengte lærlingeplasser. I tillegg er det et riktig og viktig signal å sende.
Da er fylkestinget igang i Geiranger. Ikke akkurat verdens navle, men ganske nærme verdens vakreste sted nå på sommeren.
Ingen store saker skal opp denne gangen, men det begynte bra med musikalsk innslag fra 1.-4.klasse på Geiranger skole. Artig, og antagelig fylkestingssamlingens høydepunkt.
I 2010 investerer Ålesund Kommune 148,3 mil.kr. i skolebygg og barnehager. I de påfølgende tre årene av økonomiplanperioden investeres det for ytterligere 444.15 mil.kr. Aldri har det vært satset så mye på skolen i Ålesund, som det Høyre sørger for at det blir nå.
Likevel sutrer opposisjonen. Alt er så mye bedre i det rødgrønne fyrtårnet Trondheim blir det sagt. I Trondheim blir det iløpet av økonomiplanperioden satset 849 millioner kroner på skolebygg. I Ålesund satses det 592 millioner på skoler og barnehager, men godt under 10% av dette går til barnehager, siden vi i Ålesund satser på å bygge opp under de private barnehagene. det gjør at satsingen på skole er imponerende. I forhold til innbyggertall blir investeringen i Trondheim ca.5000,- per innb. I Ålesund blir det ca. 14.800,-. Altså satses det nesten tre ganger så mye på skole i Ålesund som det blir satset i Trondheim.
Poenget med dette er ikke å snakke ned arbeidet i Trondheim. Vi er heller ikke i mål i Ålesund. Enda har vi flere hundre millioner å investere før alle skolene er i god nok stand. Likevel bør opposisjonen også ta innover seg at det nå tas grep og satses mer enn noen gang før. Beløpene er nødvendige, men ikke mindre imponerende, også i nasjonal sammenheng.
Jeg har stor forståelse for at Norwegian bruker litt tid på å behandle alle kravene om refusjon etter askeproblemene. Derfor har jeg gitt dem fem uker fra jeg sendte inn skjemaet til jeg etterlyste pengene. Etterlysningen var, som ingenting hos Norwegian er, verken billig eller gratis. Når man ringer blir man pent plassert i en kø hvor man verken aner hvilket nummer i køen man har eller hvor lang tid man må regne med å vente. Den glimrende “vi ringer deg tilbake”-tjeneste er selvsagt heller ikke noe Norwegian satser på(da mister de jo inntekter opptjent på å la oss vente i køen mens tellerskrittene går.)
Etter nesten 40 min med venting får jeg endelig svar. Damen opplyser at en måneds venting fra de sendte ut den automatiske bekreftelsen om at kravet var mottat(som kom en uke etter at kravet var sendt inn på nett – jammen sa jeg automatisk) slett ikke er uvanlig. De har heller ikke noe system for å undersøke hvor i systemet mitt krav ligger. Heller ikke har de noe system som sorterer behandlingen etter når kravene kom inn. Håpet er å være ferdig innen 14 dager. Damen hørtes ganske stolt ut over at Norwegian kunne være så effektive, kun syv ukers behandlingstid. Men hva er det egentlig de skal behandle? Kan det være så vanskelig å sjekke at biletten jeg krever refusjon for eksisterte og at flighten faktisk ble kansellert? Har de ikke lister over pasasjerer, billetter og kanselerte flygninger?
Mest overraskende er det kanskje at ingenting av den informasjonen de opplyste om etter 40 min i telefonkø ligger ute på nett. Jeg kan da umulig være den eneste som etterlyser pengene etter fem uker. Det hele bekrefter jo at Norwegian gjør sitt ytterste for å flå kundene i stillhet.
Jeg er blitt fortalt at konsekvensen av å sette ut revisjonsoppdrag på anbud er at fastprisen blir senket, men så lager revisorene problem nok til å fakturere nok ekstraarbeid til at anbudsprisen blir en vits. Slik er det tydeligvis med Norwegian og. De skrur ned fastprisene, men sørger for at noe går galt eller at produktet innehar nok mangler til at de får tilleggsfakturert en rekke tilleggstjenester de tjener penger på.
Asketrøbbel er en ting, Norwegiantrøbbel noe helt annet og mye verre.
Ulempen med at Solveig sovner før leggetid lørdag kveld er at søndag morgen begynner ekstra tidlig. I utgangspunktet er det jo ikke noe i veien med en tidlige start på dagen, men jeg føler at akkurat søndager burde begynne etter syv, eller i alle fall etter seks.
Hva bruker man så en søndag morgen til før kjæresten og resten av verden har våknet? Jo, da får man unna litt husarbeid, vanner blomster, leser aviser, blogger og leser til eksamen. Sistnevnte skjer bare når det er tre dager igjen til eksamen. Den siste eksamenen dette semesteret! Når klokken er 15:15 onsdag 26.mai er det endelig slutt på lesingen for dette semesteret. Da gjenstår kun noen få møter før det er skikkelig sommer med strålende vær, Spania og fri.
Før den tid skal det altså leses enda litt mer. Dagens høydepunkt blir uansett en tur i marka med bæremeis og nye tursko. Normarka er topp selv i overskyet vær.
En av utvalgets observerende medlemmer:
“Oppsigelsesvernet av lærere er så sterkt at det er nesten umulig å si opp udugelige lærere. Er det virkelig ille kan man sette dem til å undervise mindre grupper eller eventuelt bli rådgivere. Siste utvei er å gi dem jobb i utdanningsavdelinga.”
En av utvalgets stemmeberettigede:
“Hest er vist for tiden populært også andre steder enn i pølser for tiden.”
Et av utvalgets sunnmørske medlemmer:
“Det verste med å dra på fylkeskommunale møter er at de ligger i Molde”.
Observert før møte:
Sunnmørspostens utskremte gjør nytte for seg(bærer stoler…).
Observert i møte:
Forsøk på politisk kupp av Elevorganisasjonens utsendte.
Hørt (men ikke sett) fra utvalgets pelletsrepresentant:
Nå får jeg bakoversveis, selv om jeg kanskje ikke har så mye hår .
Forøvrig vedtok et stort flertall å innføre undervisningsevaluering på alle videregående skoler (Sv var selvsagt blant mindretallet). Høyre, Ap og, etter litt sutring, også Krf foreslo og fikk vedtatt å få en sak om anonyme prøver.
Så har vi nordmenn fått nok et slag i tryne – Northug var ikke den supermannen vi trodde. Når snøen smelter stikker han nemlig av til Monaco for å spille poker, kjøre raske båter og omgi seg med lekre damer. Idretts-Norge hyler i kor og selv lotteritilsynet kommer på banen og mener “Det er ugreit at Norges fremste idrettsutøvar profilerer ein ulovleg aktivitet.” Bare så synd Lotteritilsynet ikke har jurisdiksjon i Monaco.
Eller kanskje skal vi være veldig glad for nettopp det. Verden hadde blitt et kjedeligere sted om norske lotteriregler hadde blitt internasjonal lov. Og hva er det egentlig vi krever av våre “folkehelter”? At de skal være ufeilbarlige, retttroende og moralsk enestående mennesker? For hvem har vel ikke spilt poker en gang i blant? Hvem har ikke besøkt spilleautomatavdelingen på danskebåten med veldig unorske spilleautomater? Og hvem har vel ikke drømt om raske båter med lekre damer på dekk?
Så når Northug har fått tilbud om en slik tur skjønner jeg godt at han takker ja – det ville jeg og gjort. Det får holde at han er nasjonens eiendom om vinteren. Det får holde at vi avkrever svar og kommentarer når det passer oss under OL, for han går jo ikke på ski for egen del, men for landets del. Det får holde at han er sterkere enn alle andre på vinteren og vinner. Det får holde at han gir alt og vi feirer alt om vinteren.
Men nå er det sommer. Skisesongen er slutt. La da mannen gjøre akkurat som han vil, så lenge han fortsetter å vinne når snøen igjen har lagt seg. Så kan vi som har glede av det konstatere at han på noen områder er en helt vanlig mann. Jeg unner han virkelig denne båtturen: http://www.jon-olsson.com/
Posten på Grünerløkka har flyttet. De nye lokalene er uten tilgang for oss med barnevogn og de som sitter i rullestol(med mindre du går 50 meter opp i gata og gjennom en restaurant). Nesten mer overraskende er det at de har innført en ny “policy” på å ikke ha søppelbøtter i lokalet.
Mitt besøk hos posten tidligere i dag forgikk omtrent som følger: dama foran meg i køen skulle kaste det som beskytter limen på en konvolutt hun nettopp hadde kjøpt hos posten og spurte hvor de hadde søppelbøtter. Svaret var at det hadde posten sentralt bestemt at de ikke skulle ha. Oppfølgingen ble naturlig nok om damen bak skranken kunne kaste dette lille papiret på kanskje 2×15cm. Svaret var overraskende frekt. Det kom faktisk ikke på tale. Damen ble så forfjamset at hun tok med seg søppelet postens salgsvare hadde produsert hjem.
Jeg kjenner ikke bakgrunnen for denne nye “policy” hos posten, men sikkert er det at den ikke medfører flere kunder for Posten. Men nei, det stemmer: Posten trenger ikke flere kunder. Statlig som den er og tilnærmet uten konkurrenter er vi kunder noe den helst kunne greid seg uten.
Selv la jeg fra meg søppelet postbesøket produserte på gulvet i postkontoret – jeg skal i alle fall ikke bidra til å redusere postens renovasjonsutgifter når det går på bekostning både av service og vanlig folkeskikk.
Rekesmørbrød, sushi, chablis og Pepsi Max 
Mye har forandret seg etter at Solveig ble den mest selvfølgelige delen av livet. I dag endret også skituren seg. Med en pulk like gammel som meg(eller i alle fall innkjøpt til å frakte meg i) gikk jeg med hele familien og svigerfamilien rundt “Porten” på Oppdal. Opplevelsen er udelt positiv. Likevel merker jeg det ekstra godt i legger, lår og knær. Det er pluselig ikke så enkelt å stanse når noen dytter bakfra. Heller ikke er det enkelt å skøyte når noe plutselig river deg tilbake.
Uansett og enkelt oppsumert er jeg fornøyd med å ha med meg ei blid Solveig ut på påskefjellet. Ekstra trening blir det jo også. Og ikke minst følte jeg meg som en komplett småbarnsfar med pulken på slep!
Recent Comments