Kanskje er det litt sent å skrive om helgen som var når helgen som kommer er nærmere i tid, men de første dagene denne uken har rett å slett flydd av gårde(i motsetning til SasBraathens). Torsdag for snart en uke siden satt jeg meg i alle fall på toget med retning syd mot Kristiansand. Heldigvis reiste jeg ikke vel et døgn senere. For passasjerene på toget som gikk kvelden etter fikk et ublidt møte med Sørlandet. 7 timer innesnødd midt i ”ingen manns-land”.

Selv om jeg fikk en noe bedre velkomst i Kristiansand kan man trygt fastslå at snøen preget besøket. Fredags morgen og formiddag gikk med til snømåking (min fetter måket senere to ganger til samme dag). For denne helgen snødde det virkelig på Sørlandet. Og landsdelen vi ellers forbinder med sommer er kanskje ikke den her i landet som forbereder seg best på vinter. Bedre brøytet blir det vel heller ikke når brøyteansvarlig i kommunen er på ferie i sydligere strøk. Jeg var kanskje ikke den eneste som tenkte at det nok hadde vært best om hele Kristiansand hadde vært sendt sørover.

Storparten av min familie i Kristiansand, som var de jeg besøkte, var faktisk så heldige at de hadde bestilt fly til Grand Canaria lørdags ettermiddag. Det tro jeg forsiktig sagt var nødvendig. Jeg våknet lørdag til en tante som var så sint jeg aldri har sett henne før – nettopp på snøen. Humøret må imidlertid ha blitt et annet når de kom til Grand Canaria. Allerede tirsdag fikk jeg beskjed om at de hadde investert i fast eiendom på øyen nordvest for Afrika. Eller kanskje var det nettopp med den sørlandske snøen enda frisk i minne investeringen ble foretatt.

For ikke å gi et ensidig negativt bilde verken av snøen eller sørlendingene må jeg avslutte med å fortelle at jeg og min kusine hadde en helt fantastisk skitur på søndagen. Føret var topp! Selskapet upåklagelig. Utstyret og smurningen bedre enn om jeg selv skulle skaffet det til veie. Slike skiturer er nok uten tvil noe av den hyggeligste treningen man kan få. På tross av en ”snø-hissig” tante kan jeg heller ikke annet enn å skryte uhemmet av vertskapet. Det er få steder jeg trives bedre enn hos familien min i Kristiansand.

Når det er sagt, Ane Therese; så kan det selvsagt likevel ikke måle seg med Ålesund…….. ☺