Fredelig og idyllisk med utsikt over både skoger og tjern i Lommedalen ligger jusstudentenes hytte; Hoppeseter. Denne har siden 1967 vært i Juristforeningens eie. Så i likhet med deler av kongefamilien trekker vi jusstudenter altså til Lommedalen når vi søker roen og trenger en pause fra storbylivets larm og impulsivitet. Vel, den fredelige idyllen finner man kanskje kun på morgenkvisten og tidlig formiddag når badstuen ikke lengre er i bruk, ingen lengre er på ekskursjon til skogs for å gjøre sitt fornødende, musikken er stilnet og de fleste studenter enda sover – eller i alle fall ligger i køyene.

Ingen vil nok kunne sammenligne Hoppeseter med Røkkes hyttepalass på Oppdal. Tiden har satt sitt preg på Hoppeseter, og det samme har studentene. Hyttestemningen er imidlertid upåklagelig, og det ryktes at vi har mer øl i ølkjelleren enn selv Røkke kan skilte med. Etter helgens betydelige innhugg rommer den fortsatt nærmere 100 kasser. I den forbindelse vil jeg påpeke at jeg selv er fritatt for eventuelle misstanker om missbruk av øl. Jeg liker ikke øl, og drikker derfor heller ikke øl – selv ikke på Hoppeseter. Det må også påpekes at ingen trenger bekymre seg for jusstudentenes strev med å frakte de omtalte varene den lange vegen fra kjørbar veg og sivilisasjon. En lokal bonde frakter både godset og tomgodset på henholdsvis traktor om sommeren og beltevogn på vinteren. Hvilken avtale vi har med han om dette vites ikke, men siden avtalerett er det første jusstudenter møter i studiet antar jeg det er en god avtale, om enn ikke i hans favør.

Noen skulle kanskje også likt å vite hvordan mitt opphold på Hoppeseter i helgen var. Jeg nøyer meg imidlertid med å si at jeg trivdes og stiftet mange nye og gode bekjentskaper jeg nok får enda mer glede av frem mot HumAk (Juristforeningens humanitære alibi.) For det er nemlig slik atHoppeseterloven ettertrykkelig sier at alt som skjer på Hoppeseter blir på Hoppeseter. Jeg har glemt hvilken paragraf det fremkommer av, men de som tviler kan jo ta seg turen til Hoppeseter å lese loven og hytteboken selv. HumAk skal jeg nok fortelle mer om en annen gang – enn så lenge får dere greie dere med www.humak.no

En riktig god uke til dere alle!

Fredag slo jeg til å kjøpte meg leilighet. Den ligger på Kampen(Ja, det er på øst-kanten), er på 26kvm og kostet mer enn nok. Men både jeg selv, banken og mine foreldre tror jeg kommer både kommer til å betjene utgiftene godt og trives i leiligheten. Overtagelsen håper jeg skjer om vel en uke, men det er mulig det drøyer litt lengre.

Downsiden med å flytte er jo at jeg etter hvert føler meg ganske så hjemme her i Nydalen. Jeg har jo i ganske mange månedene nå vært tredje hjul på vogna til Kari og Kristian, men faktisk aldri følt meg som det. Så det blir ganske trist å skulle flytte fra mine samboere, selv om vel noe blir enklere både for meg og dem. Jeg og Kristian har imidlertid gått opp distansen i dag, og det er fullt mulig å gå mellom leilighetene

(Leiligheten er møblert for visning - så ta det med ro, jeg skal ikke ha de håpløse lampene på soverommet)

De siste dagene har en farlig konflikt mellom det vestlige- og det muslimske samfunn blusset opp. Etter at danske Jyllands-posten og norske Magazinet trykket karikaturtegninger av den muslimske profeten Muhammed har reaksjonene fra muslimske land vært krasse. Norske og danske flagg brennes, drapstruslene sitter løst og ropet om en nasjonal unnskyldning høres helt til Norge.

Ikke overraskende har dette skapt noenlunde tilsvarende reaksjoner fra Norge. De provoserende tegningene av Muhammed er etter hvert å finne på ganske mange nettsider og blogger. Demokratiet og ytringsfriheten vår er nok nest etter OL-gull og janteloven det vi er mest stolte av. Dette demonstrer mange til fulle nettopp med å vise frem tegninger ala dem som kostet Theo van Gogh livet, da han etter å ha tegnet Muhammed fikk strupen skåret over på åpen gate. Ytringsfriheten gir oss nettopp retten til å ytre våre meninger uten å risikere annet enn at noen slår tilbake med samme mynt. Med unntak av enkelte trusler om terror har heldigvis også de sterke reaksjonene fra den muslimske verden så langt vært av samme mynt. Å se norske flagg bli brent vekker selvsagt reaksjoner, men det er vel og kun et utløp for en meningsytring – som ytringsfriheten beskytter. Kravet noen stiller om å trekke tilbake bistand og støtte har derfor lite å gjøre i et land med nettopp ytringsfrihet.

Kanskje skulle også jeg ha lagt ut et bilde av Muhammed på www.svein-helge.com? For å demonstrere min uforbeholdne støtte til ytringsfriheten og avisenes rett til å trykke hva de måtte ønske. Nei, selv med rød-grønn regjering føler jeg meg så trygg på min ytringsfrihet at jeg lar være å provosere unødvendig. Det er ikke alltid like lurt å kjøre så fort fartsgrensen tillater. Det er heller ikke alltid like lurt å gjøre bruk av sine rettigheter fullt ut kun for å vise de frem.

En nasjonal unnskyldning for en av et lands mest grunnleggende rettigheter burde selvsagt være helt utelukket. Hva så om vi får et tragisk og voldelig utfall av dette? Er blogg -provokasjoner og -demonstrasjoner verdt det? Er ytringsfriheten vår verdt det? Vi får inderlig håpe det.