Svein-Helge Hanken

De siste dagene har en farlig konflikt mellom det vestlige- og det muslimske samfunn blusset opp. Etter at danske Jyllands-posten og norske Magazinet trykket karikaturtegninger av den muslimske profeten Muhammed har reaksjonene fra muslimske land vært krasse. Norske og danske flagg brennes, drapstruslene sitter løst og ropet om en nasjonal unnskyldning høres helt til Norge.

Ikke overraskende har dette skapt noenlunde tilsvarende reaksjoner fra Norge. De provoserende tegningene av Muhammed er etter hvert å finne på ganske mange nettsider og blogger. Demokratiet og ytringsfriheten vår er nok nest etter OL-gull og janteloven det vi er mest stolte av. Dette demonstrer mange til fulle nettopp med å vise frem tegninger ala dem som kostet Theo van Gogh livet, da han etter å ha tegnet Muhammed fikk strupen skåret over på åpen gate. Ytringsfriheten gir oss nettopp retten til å ytre våre meninger uten å risikere annet enn at noen slår tilbake med samme mynt. Med unntak av enkelte trusler om terror har heldigvis også de sterke reaksjonene fra den muslimske verden så langt vært av samme mynt. Å se norske flagg bli brent vekker selvsagt reaksjoner, men det er vel og kun et utløp for en meningsytring – som ytringsfriheten beskytter. Kravet noen stiller om å trekke tilbake bistand og støtte har derfor lite å gjøre i et land med nettopp ytringsfrihet.

Kanskje skulle også jeg ha lagt ut et bilde av Muhammed på www.svein-helge.com? For å demonstrere min uforbeholdne støtte til ytringsfriheten og avisenes rett til å trykke hva de måtte ønske. Nei, selv med rød-grønn regjering føler jeg meg så trygg på min ytringsfrihet at jeg lar være å provosere unødvendig. Det er ikke alltid like lurt å kjøre så fort fartsgrensen tillater. Det er heller ikke alltid like lurt å gjøre bruk av sine rettigheter fullt ut kun for å vise de frem.

En nasjonal unnskyldning for en av et lands mest grunnleggende rettigheter burde selvsagt være helt utelukket. Hva så om vi får et tragisk og voldelig utfall av dette? Er blogg -provokasjoner og -demonstrasjoner verdt det? Er ytringsfriheten vår verdt det? Vi får inderlig håpe det.