(her følger min 17.mai-tale. Fremføringen har nok enkelte steder avveket noe fra manuskriptet)

Flagg, tog og is. Det var det min lillebror på 10 år, i motsatt rekkefølge riktignok, først forbandt med 17.mai. Og det er jo akkurat dette som skal til for å lage en skikkelig folkefest – en slik vi feirer sammen i dag. Folk i alle aldra, fra barnehagebarn til pensjonister, feirer på alle mulig vis med korpsmarsjering, sekkeløp, taler, salutter og mye mye mer. Og så har vi jo russen, som har lada opp i 17 dager til denne store folkefesten.

Utenfor landets grenser feires det også. Det er en selvfølge at vi tar med oss denne flotte folkefesten overalt dit nordmenn drar. Australia, London, Afrika, New York og Spania er bare noen få eksempel på hvor det feires. Ja, selv på Cuba feires freden og demokratiet på 17.mai. Jo flere plasser 17.mai feieres, og jo flere som feira den og det den betyr – jo bedre er det! Uten å ha sjekket fakta, tørr jeg påstå at dette må være verdens største og beste folkefest!

Grunnen til at vi feirer 17.mai er vedtagelsen av Grunnloven 17.mai 1814. Det var ikke landets første lov, og som vi ser av tykkelsen på boka på ingen måte den siste eller største – men det er den viktigste! I grunnloven finner vi en del av de mest grunnleggende prinsippene for hvordan landet skal styres, men viktigst; en del grunnleggende rettigheter for oss nordmenn som enkeltindivider. Stemmerett ved valg. Ytringsfrihet til å skrive og tale ut om det vi mener selv om det kan støte noen. Trosfrihet både til å tro og ikke å tro. Dette er rettigheter som er selvsagte og i dag en del av grunnloven, men som kanskje ikke hadde det samme innholdet for snart 200 år siden. For det som ble vedtatt i 1814 er ikke det samme som det som ligger her i dag – heldigvis.

I 1814 nektet Grunnloven Jøder og Jesuitter adgang til riket. Det er mange meninger om innvandringspolitikken i Norge i dag, men den diskriminerer i alle fall ikke like mye på denne måten en religion. Siden 1814 har også demokratiet blitt vesentlig styrket. Kvinner og 18-åringer ser for eksempel i dag, med grunn, på det som en selvfølge å kunne stemme. Grunnloven er altså ikke statiske paragrafer tegnet opp en gang for alle. Grunnloven er like viktig i dag som den var for 200 år siden. Og det er like viktig at vi vet det og ikke bare feira dens eksistens, men også engasjerer oss for innholdet i loven på samme måte som vi engasjerer oss for feiringen.

Dessverre er det slik at det er mange andre land som fortsatt venter på sin 17.mai. Når vi feiret 17.mai i fjor kunne vi se tilbake på måneder hvor demokratiet hadde vunnet frem i tre tidligere Sovjet-styrte land. Det var Georgia, Kirgisthan og ikke minst var det Ukraina. De fleste har vel fått med seg at det samme ikke skjedde når opposisjonen forsøkte å vinne friheten og demokratiet i Hviterussland tidligere i vår. I Nepal gikk det heldigvis bedre – men til en dyr pris. 100.000’er demonstrerte der for å få sitt folkevalgte parlament tilbake, og folkemengdene vant! Men først etter å ha sloss med politiet i gatekamper der mange måtte ofret livene sine for friheten og demokratiet.

Vi har vært heldige fordi vi slipper unna med så mye enklere kamper. Vi er heldige som hadde forfedre som sloss for vår frihet og vårt demokrati – og vant! Noen blant oss sloss for at andre også skal oppnå den friheten vi har i Norge, som for eksempel hjelpearbeidere, diplomater, fredsmeglere og norske soldater blant annet i Afghanistan. Hva er det så vi kjemper for i Norge i dag? Er det bedre skole og full barnehagedekning? Eller kanskje 17.mai kun for nordmenn og kun på norsk? Dette er i alle fall noe av det som blir diskutert i norsk politikk og samfunnsliv i dag. Men disse kampsakene blir liksom litt stusselige når vi vet at millioner fortsatt ikke kjenner den friheten og det demokratiet vi kan feirer i dag.

Så vidt jeg kan skjønne og tro finnes det en patriot i oss alle. Den kom frem i vel 10.000 av oss som heiet på Aafk på Color Line stadion i går. Ei perfekt oppladning til dagen i dag – da patriotismen vel vekkes til livet hos absolutt alle. For 17.mai er virkelig noe av det vi nordmenn kan være mest stolte av. Mer stolt enn av Aafk, Jugendbyen og Spjelkavika. Mer stolt enn av verdensarven i Geiranger, fjorder og fjell. Merr stolt enn av Bjørndalen og Bjørgen. For ingen andre feirer nasjonaldagen sin så flott som Norge.

Slik bør det også fortsette for oss og for flere og flere. 17.mai minker ikke om vi lar andre feire sammen med oss – tvert i mot. Budskapet fra 17.mai bør feires i flest mulig land. Målet må være at så mange som mulig vil feire 17.mai sammen med oss, og at så mange land som mulig også kan feire sin egen 17.mai.

Jeg vil avslutte med den første strofen i to sanger som vi også synger i dag: ”Gud signe vårt dyre fedreland” og ”Ja vi elsker dette landet!”

Får jeg høre et hipp-hipp-hurra?

Fortsett å feire friheten, demokratiet og 17.mai. Nok en gang – gratulerer med dagen!

Svein-Helge Hanken
Spjelkavik og Tørla, 17.mai 2006

(Høyre avholdt landsmøte på Radisson SAS på Holbergsplass sist helg. Dette var det siste jeg fikk med meg før jeg etter to eksamensdager og altså dette landsmøtet vendte snuten hjem mot Ålesund. Innlegget ble holdt i debatten om “Ideologiske plattform for Høyres arbeid i lokalsamfunnet”, lørdag formiddag 11.mai.)

Dirigenter, kjære landsmøte.

Det er en spennende, bra og nødvendig plattform for lokalpolitikken vi her behandler. Etter kun to år i lokalpolitikken slår jeg allerede fast at mangfoldet av saker man skal ta stilling til e nærmest ubegrenset. Selv om denne plattformen gir et godt utgangspunkt for å forankre lokalpolitiske vedtak bedre i ideologien kan det gjøres enda enklere.

Jeg vil derfor med dette oppfordre alle lokalpolitikere her i salen, og i resten av Høyre, til å bruke de kortene Torbjørn (Røe Isaksen) delte ut i går. Gir saken som er til behandling
1. Mindre sosialistisk styring?
2. Lavere skatter og avgifter?
3. Mer personlig ansvar?
4. Større frihet til enkeltmennesket?
5. Og sterkere familier og lokalsamfunn?

Får du ja på disse spørsmålene i en lokal skolesak, helsesak eller bevillingssak – da er den godt ideologisk fundert.

Det beste eksempelet på hvor god ideologisk lokalpolitikk blir er lokalpatriotismen. For Høyre er partiet som har ideologisk forankring for lokalpatriotismen, i motsetning til det nå største ikke-sosialistiske partiet som vil ha mer makt bort fra lokalsamfunnene, vil vi gi dem mer makt. Vi tror Erling Lae styrer Oslos skoler bedre enn Djupedal. Vi tror Bergen styres best av nettopp bergensere. Ideologisk lokalpolitikk og lokalpatriotisme kan bli to klare vinnersaker for Høyre ved neste valg.

Takk.

“I have never let my schooling interfere with my education”
-Mark Twain-

Som de fleste nok har fått med seg er sommeren brått kommet til Norge. Hele landet flommer over av sollys og varme. Det er vel omtrent den dårligste måten man i Norge kan begynne en sommer på. Etter dette blir nok alt en nedtur. Så merk mine ord; vi kommer nok til å betegne også dette som ”den verste sommeren på lang tid”, når høststormene slår stivt innover fjordene en gang i august.

Hvorfor denne uventede aggresjonen mot solen fra en ellers solslikkende sunnmøring? Vel, det har vel en viss sammenheng med de kommende eksamenene i morgen og fredag. Et helt år med lesing og pugging(burde vært mer, men like fullt) skal avgjøres på totalt 16 timer fordelt på to dager. Det sier seg selv at den beste oppladningen til dette slett ikke er temperaturer på 25 grader både ute og inne. Når jeg kjøpte ny leilighet var pappa en stund bekymret for at gulvet skulle bli kaldt å gå på – hadde det bare blitt slik….

Jeg har gjort et par forsøk på å lese i parken. Det viser seg imidlertid vanskelig å 1)innarbeide en lovsamling med bibelsider på ujevnt gress, 2)besvare oppgaver som skrivetrening på en overopphetet lap-top og 3)i det hele tatt tenke på jus med parkens ulike distraksjonsmomenter.

Så får vi se hvordan det hele går. Sikkert er det i alle fall at jeg befinner meg i Serbia når sensuren faller. Så får resultatet vise om jeg isteden for jus skal satse på en karriere som ”krigsforbryterjeger”.