Svein-Helge Hanken

Jeg mÃ¥ først komme med en liten innrømmelse. Jeg har gÃ¥tt i 1.mai-tog. Slett ikke i Ã¥r eller i fjor eller i Ã¥ret før der, men nÃ¥r jeg spilte i Spjelkavik Skolekorps marsjerte vi i tog 1.mai…. I det 1.mai-toget var imidlertid korpset det største innslaget. Slik er det tydeligvis ikke i Oslo.

PÃ¥ vei fra en lesesal til Professorboligen fikk jeg nemlig sett begynnelsen av toget pÃ¥ vei opp Universitetsgaten. Beskyttet at flere politimotorsykler, og med hester i fremste linje marsjerte de noenlunde taktfast oppover. Etter en knapp time med regnskapsføring er jeg klar for Ã¥ sykle hjem igjen, men tror du toget er ferdig da?! Slett ikke. NÃ¥ durer Østkanten SUs korps forbi (antagelig med musikk etter inspirasjon fra politikken: mye ulyder..). Og enda var enden langt i fra nÃ¥dd. Etter Ã¥ ha kommet meg fordi toget og syklet videre mot Grensen møter jeg faktisk halehenget der og – og jeg ser enda ikke enden.

Et 1.mai-tog som er lengre enn 17.mai-toget i Ålesund, med Østkanten SUs korps og Rune Gerhardsen malplassert i en liten rød el-bil midt blant faner av alle slag. Ett lite øyeblikk mistet jeg troen på blå valgseier til høsten. Heldigvis ble det med øyeblikket, og det er lenge til neste 1.mai.