Etter en kort radiodebatt på NRK M&R med APs Ole Andre Gjerde har jeg fått høre så mye om hva jeg tenker og gjør om skolepolitikk, at jeg nå føler behov for å fortelle litt om hva APs skolepolitikk her i byen går ut på - slik jeg oppfatter den
Den store saken er resultatene på de nasjonale prøvene. Selve prøvene har selv AP blitt tilhengere av. Ole Andre Gjerde tok sågar æren for å ha innført de på radio i dag. Jeg skjønner at det er vanskelig for en AP-mann å forsvare eksistensen til noe de lenge kjempet hardt mot og som Høyres utmerkede Kristin Clemet innførte. Ønsker AP æren for det skal de imidlertid få det, så kan vi i Høyre ta æren for å legge grunnlaget for APs skolepolitikk. Uenigheten er altså ikke om eksistensen av prøvene, men om resultatene skal offentliggjøres eller hemmeligholdes? At AP vil hemmeligholde er jo helt i tråd med den sosialdemokratiske ånd; offentlige tjenester bør innbyggerne helst vite minst mulig om. I alle fall bør man vite minst mulig om kvaliteten på disse tjenestene.

Grunnen AP gir oss for å holde resultatene hemmelig er at resultatene varierer fra skole til skole. Man trenger ikke doktorgrad i matematikk for å skjønne at sannsynligheten for det er ganske stor. Elever er som andre mennesker (bortsett fra AP-folk kanskje) ganske så forskjellige. Foreldrene er forskjellige. Lærerne er forskjellige. Skolene er forskjellige. At det derfor kan være vanskeligere for en skole f.eks. med mange minoriteter å få de samme resultatene som en skole kun med barn av Høyre-foreldre(vi er jo eliten, som Gjerde slår inn i oss), er for meg ganske åpenbart. Jeg tror jo at også andre ålesundere på tvers av både partigrenser og utdanning skjønner dette, men det er selvsagt mulig jeg tror for godt om folk.

Når så resultatene viser at det er forskjeller mellom skolene og Høyre ikke ønsker å hemmeligholde holde dette sjokkerende resultatet, får vi skylden for å skape A-skoler og B-skoler. Dersom det finnes A-skoler og B-skoler er det vel ikke viten om dem, men de faktiske resultatene som gjør dem til det. Vi blir også beskyldt for å gi skoler et taperstempel, men de eneste jeg hører snakke om stempling er APs egne skolepolitikere. Vi andre er kommet godt i gang med å tenke videre. Hvordan kan modellen for lesetrening som fungerer så godt på Spjelkavik barneskole tas i bruk andre steder? Hvordan kan vi eksportere foreldreengasjementet på Volsdalen skole til de andre? Gjør kommunen noe galt siden noen skoler ikke når helt opp? Er det skolestrukturen som må endres?

Jeg kan eller ikke la være å stille spørsmål til AP om hvem resultatene skal hemmeligholdes fra? Elever, lærere, rektorer og politikere er vi nemlig enige om at må kjenne resultatene. At foreldre bør kjenne resultatene er for meg ganske opplagt også, det er jo deres barn det dreier seg om. Hvis alle disse kjenner til resultatene(det er flere tusen menenesker vi snakker om her..), hvilket hemmelighold er det da egentlig? I julen, da resultatene enda kun var kjent av lærere og rektorer, og de i utgangspunktet kun skulle kjenne til sin egen skoles resultater, deltok jeg i en hyggelig diskusjon der alle resultatene ble kjent. “Skole A var bedre enn oss i fag 1, men vi var best i fag 2″ etc… Så tror virkelig AP at hemmelighold fungerer når snart halve byen skal kjenne resultatene? Jeg kunne i noen sammenhenger selv gjerne tenkt meg en liten issolasjon av Sunnmørsposten og NRK M&R, men det lar seg nok ikke gjøre heller i denne sammenhengen. Utgangspunktet bør være mest mulig åpenhet. Og jo viktigere saken er o jo flere som bør kjenne resultatene, dessto viktigere blir åpenheten og.
Man kan møte dårlige resultater på to måter; enten skylder man på andre og gir opp, eller an ser på det som en utfordring til å bli bedre. Heldigvis er mitt inntrykk at AP og skoleledere velger hver sin vei.

Godt i gang med et nytt år kan jeg konstatere at det hele har startet ganske bra.  Ikke for de som investerer på børsen kanskje, men der er mine plasseringer minimale

Et nytt år er jo automatisk starten for en rekke nye prosjekt.  Mange ramser opp ulike nyttårsforsett, men jeg må si at jeg egentlig har nok å henge fingrene i i utgangspunktet, så jeg slipper å finne på flere ting en sen nattetime på årets siste/første dag.  For meg markerte dette bl.a. slutten på et opplevelsesrikt år i Juristforeningens formannskap.  Dette skulle jo i utgangspunktet lette meg for mye arbeid, men det ser dårlig ut så langt.  Skattmesteren som skulle ta over de fleste av mine oppgaver trakk seg ganske umiddelbart etter opplæringen, så jeg har endt opp med å gjøre stort sett det samme som før.

I tillegg er jeg nå blitt økonomisjef i Hyttestyret.  Jeg ser frem til mange koselige turer til Hoppeseter og å ta fatt på en ikke like koselig økonomi….

I politikken er alt som før jul.  Først på agendaen står komitemøte neste mandag hvor jeg setter resultatene på de nasjonale prøvene på agendaen.  Det blir spennende å se hvor godt skolene greier å følge opp sine egne resultat og lære av hverandre.  Viktig blir det også for oss politikere å se hva vi har å forholde oss til.  Vi er jo skoleeiere, og har ansvaret for at kvaliteten i Ålesunds skoler er god, da nytter det ikke å synse seg frem til hva som er godt og hva som kan forbedres, da trenger vi harde facts på bordet.  Kanskje må vi på sikt også se oss om etter flere måleinstrumenter?

Ting har også endret seg litt på hjemmefronten.  Jeg har nå fått min kjære søster på permanent besøk i min lille leilighet som jeg holder på å selge.  Noe trangt er det selvsagt, men hun har allerede varslet at hun skal bruke fridagen sin i morgen på å vaske.  Fortsetter det slik lover jo situasjonen godt

Jeg sier som Valebrokk, God søndag!