DN kårer Luster til landets beste kommune å bo i. Bare så synd at ikke flere enn 4878 heldige har oppdaget dette skjulte paradis på jord. Luster i Sogn og Fjordane er ikke alene. Det er et paradoks at de fleste kommuner som kommer godt ut av DNs rangering har større utfordringer knyttet til fraflytting enn tilflytting.

Det er mye å glede seg over utenfor storbyene. Frisk luft, høye fjell og dype fjorder er det flotteste vi har. Skal jeg trives kan jeg verken bo eller være for langt og for lenge unna nettopp dette. Likevel studerer, bor og jobber jeg i Oslo og i Ålesund. Da må det være andre parameter enn DNs som avgjør hvor jeg trives. Levestandard, sosiale forhold og tjenestetilbud er gode parameter. Når en høy gjennomsnittlig kvadratmeterpris for eneboliger trekker ”bo-gleden” ned, må man imidlertid lure på hvordan DN definerer en “god kommune”. I kommuner der folk vil bo øker etterspørselen etter boliger og da stiger som kjent prisene. Likevel faller disse på DNs kommunebarometer.

I DNs kåringen er kvalitet viet påfallende lite oppmerksomhet. All den tid vi blant annet vet at skolene i små kommuner har dårligere resultat enn skolene i store kommuner, kan man ikke glemme kvaliteten og kun måle ressursinnsatsen per hode. Kommunestrukturen i Norge og driften av småkommuner er lite effektiv og fryktelig dyr. Det trodde jeg var kjent stoff for DNs journalister.

Alle byer og bygder har nok både styrker og svakheter(kanskje også Luster?). DNs rangering har dessverre flest svakheter.