Ingen kommentarer her på bloggen, men saken og initiativet ift mobbing kommenteres i alle fall hos smp.(les saken her).
I tillegg har jeg fått flere henvendelser per telefon med forslag og ytringer. Det håper jeg fortsetter.
Det er lite som gjør meg så sint og opprørt som mobbing. Det er gjerne helt ubegrunnet, og jeg kan ha vanskelig for å forstå noe annet enn at det utelukkende er ondsinnet. Det minste de som blir mobbet burde kunne forvente er at vi alle klart tar avstand fra dette. At vi tar dem på alvor, at vi støtter dem, at vi gir klar beskjed til de som mobber; mobbing skal ikke skje her.
For meg som politiker er det enkelt å si at vi skal ha nulltoleranse for mobbing i skolene i Ålesund. Det er vanskeligere for lærerne, elevene og kanskje foreldrene. Jeg må jo innrømme at jeg og har latt være å si i fra en gang. Det angrer jeg på i dag.
Det er kanskje lett å gi opp. Kanskje vil det alltid være mobbing. Kanskje har heller ikke mobberen det lett. Skal vi likevel godta at elever i barneskolen mottar dødstrusler i skolegården? Ta deg tid til å høre på, eller lese om en mobbesak. De er dessverre ikke vanskelig å finne. Har du hørt hele historien til en som er mobbet, kommer du aldri mer til å tie når du burde sagt fra. Får du vite at det er mange mange flere i akkurat samme situasjon kan du ikke la være å engasjere deg. Hvis det er ille å høre at barn mottar en dødstrussel i skolegården, hva er det da å høre at skolen ikke evner å gjøre noe med det? Jeg er helt sikker på at skolene i Ålesund tar tak i og løser mange mobbesaker, men tydeligvis ikke alle eller godt nok. Det må det gjøres noe med, og derfor setter jeg som politiker dette på dagsorden i Ålesund.
På svensk skavland avslutter Statsminister Stoltenberg SVs store valgkampsak, skolemat. Matpakke er bra og typisk norsk sier han. Jeg føyer til at mye annet er viktigere i norsk skole enn statlig suppe, og er helt enig!
Jeg verken er, har vært(eller kommer til å bli) en god fotball-, spiller, trener eller strateg. Likevel lar jeg meg selvsagt engasjere, og endelig vant vi! Landslagsfotball har liksom ikke vært veldig spennende de siste årene. Jeg har ingenting i mot Hareide, men resultatene har uteblitt. Og er ikke det det viktigste?
“Ja”, sier Aslak Sira Myre i en radiodebatt. “Nei”, sier Ingebrigt Sten Jensen i den samme debatten. Jensen mener Drillo-fotball er kjedelig, enkel, puritansk og protestantisk. Skikkelig fotball(slik det spilles i resten av verden..) er mer katolsk, vakker og mangfoldig. Det som slår meg er imidlertid at det siste kanskje er mest vellykket på verdensbasis, men ikke passer i lille Norge. Vi har ikke tid å vente på resultatet av mangfoldet. For oss er det viktigst å vinne, nå. Og da er jo traust Drillo-fotball kanskje å foretrekke. Resultatene er i alle fall på Drillos side. Og hva annet kan da passe bedre i landet der alle er enige i at “det er typisk norsk å være god”?
Jeg deler Jensens entusiasme for mangfoldet, det vakre og det katolske. Likevel må jeg innrømme at når det kommer til fotball er andre ting viktigere. Da er det viktigst å vinne, og det kan Drillo. Hvor ballen har vært før den havner i motstanderens mål på Color Line Stadion er meg revnende likegyldig, så lenge den havner der, og ikke i Aafks mål. Jeg håper Rekdal har lært av Drillo selv om han mener han er gått ut på dato. Etter min mening er de som taper gått ut på dato, de som vinner slik Norge gjorde mot Tyskland (for første gang siden 1936, da Hitler sto på tribunen) kan holde på så lenge de vil!
Jeg trenger vel ikke si noe mer 
Roma er rett og slett en herlig by! Koselig byliv kombinert med helt fantastiske, kirker, trapper og fontener. Og når jeg sier helt fantastiske så mener jeg altså utrolige, storslåtte og vakre – det er slik man nesten ikke trodde fantes lengre. Det viser virkelig hva Roma var og er.
I dag skal vi til vatikanet og kanskje også innom Colosseum og Pantheon.
Tidlig i morgen setter Sissel og jeg kursen mot Roma, hvor vi skal ha en langhelg for oss selv. Jeg gleder meg veldig både til å se og oppleve Roma, og til å ha en helg med 100% ferie, kun sammen med Sissel
Har hatt en herlig tur i marka! Nydelig føre, og masse flott snø!
Torsdag og fredag var jeg på besøk i Kristiansund, og fikk med meg både premieren på Verdi – Maskeballet, og urpremieren av Unge Hamsun på Operaen i Kristiansund. Førstnevnte, Maskeballet, var mektig og storslått – en fantastisk opera. Unge Hamsun var interessant. Ikke de samme musikalske opplevelsene. Musikken ble rett og slett litt tam, selv om sangen også her var flott.
Kong Sponheim er ute i Aftenposten og råder Høyre til å velge bort Frp for å få et troverdig borgerlig regjeringsalternativ. Jeg vet ikke om han har lagt merke til det, men Krf, V og Høyre er vel alene langt i fra noe troverdig regjeringsalternativ så lenge Frp ikke vil støtte det. At Frp heller vil ha en ny Stoltenberg-regjering enn en borgerlig regjering som støtter seg på Frp, og dermed gir dem gjennomslag for mye av deres politikk, er for meg uforståelig. Det samme er Krf og Vs frykt for å ha noe som helst med Frp å gjøre.
Man kan like eller ikke like Frp, og mye av deres politikk er for meg utenkelig å gjennomføre i et eventuelt regjeringssamarbeid. Det er imidlertid da, ved gjennomføringen av politikken, vi må si nei, ikke ved samtaler eller samarbeid. Jeg tviler på at H og Frp noen gang vil sitte i samme regjering, til det er vi for ulike. Jeg er imidlertid sikker på at vi sammen kunne flyttet tygdepunktet i norsk politikk i riktig retning, mot Høyre.
Jeg er glad for at Høyre fortsatt er klar på at det viktigste er å få en ny regjering. I dag er vi dessverre det eneste partiet på borgerlig side som setter politikk, mer frihet og mindre sosialisme, foran kranglingen om hvem som liker hvem.
Recent Comments