Skolestruktur i Ålesund
Vi hører rett som det er om de harde skolestrukturdebattene. Nå er debatten kommet til Ålesund. Ellingsøya er en verdiskapende og flott øy beliggende på nordsiden av Ålesund. Øya har i dag rett over tohundre elever og tre skoler. Hadde de hatt en skole hadde den fortsatt vært byens nest minste.
Nå er ikke størrelse alt, ikke nesten alt heller. Noe størrelse er imidlertid viktig. Skal man ha et godt læringsmiljø er det viktig med gode og store fagmiljø som gir et godt læringsmiljø. Jeg tror at dette hadde blitt bedre med to skoler, en 1.-7.-skole og en 1.-10.-skole enn med en tredje skole hvor ungdomstrinnet(i dag 89 elever) er for seg selv. Ellingsøyerne ønsker det siste, alle sammen. Det betyr selvsagt mye, men det er likevel slik at skolestrukturen må bestemmes av bystyret, og vi må tenke helhet, økonomi og ikke minst kvalitet.
Kvalitet er ikke enkelt å måle, og det er nok der uenigheten ligger. For meg er uansett kvalitet viktigst, og å spare en million ekstra(som kan brukes f.eks. på å styrke tilpasset opplæring på skolene) er fornuftig det og. Dessverre fikk jeg ikke med meg flertallet i kultur- og oppvekstkomiteen i dette, og kanskje går ikke Høyre inn for det heller. Jeg er imidlertid uansett klar på hva jeg mener. Jeg mente det samme i saken om Skarbøvik barneskole. Kvalitet kommer først!
Er ikke elt enig i at man alltid trenger store fagmiljø for å gi et godt læringsmiljø. Da jeg gikk på Møre Ungdomsskole var der 80-90 elever, og har aldri hatt et like godt læringsmiljø. Det er ikke bare størrelsen på en skole som avgjør læringsmiljø.
Å frigjøre penger til mer tilpasset opplæring er et argument jeg lettere kan være enig i.
Man skal vel aldri si aldri, og heller aldri alltid. Møre er et godt eksempel på at det kan fungere, og det utelukker jeg ikke. Jeg tror imidlertid sjansen for å lykkes med å lage et godt læringsmiljø er større om man også får et større fagmiljø. Noe magisk grense er det imidlertid ikke, og som sagt, det finnes gode unntak.