Svein-Helge Hanken

Som student og mor eller far har du helt greie ordninger for fødselspermisjon – på langt nær så bra som for desom er i jobb, men like fullt, helt greie ordninger.  Beløpet man vanligvis får i lån og stipende blir utdelt som stipend i 10 måneder til enten far eller mor.  Som kun far har du altså ingen rettigheter på egenhånd, men det er en annen sak.  Det største problemet oppstår når du skal forsøke å få utbetalt noe.  Da utsettes du nemlig for en papirmølle uten sidestykke.  Det meste skal dokumenteres, men det er usikkert med hva og hvordan.  Veiledningen er det også så som så med.  Jeg regner ikke med jeg er den eneste som har ringt Lånekassen et uttall av ganger, stått i kø i 20-30 min for så å få beskjed om at køen er for lang til at de kan hjelpe meg, før linjen blir brutt.  Sjansen for å få svar er nok på størrelse med sjansen for å vinne milliongevinst i Lotto.

En positiv ting er at du i motsetning til ellers som student også kan få støtte i sommermånedene.  Da må du imidlertid ha alt klart på forhånd.  Ikke bare for sommermånedene, men for hele perioden.  Her kommer det juridiske fakultet inn.  En permisjonssøknad det er opplagt at jeg får godkjent tar det nemlig ukesvis å behandle, og så lenge denne opplage permisjonssøknaden fra far for januar og februar 2010 ikke er behandlet, utbetaler ikke Lånekassen et øre i juni og juli 2009 til mor.  Skal du rekke å ha alt på plass til du trenger det gjelder det å sende inn søknaden straks riene kommer, i alle fall om du studerer juss i Oslo.

Gode velferdsordninger er vel og bra, men når de gjøres nesten utilgjengelig på grunn av tunge papirmøller og manglende service er det lite hjelp i dem.  Lånekassen har grodd fast i fortiden.  Det er på høy tid å rykke den opp med roten og lage et nytt system for studiefinansiering og støtte som er tilpasset nåtiden og fremtiden.  “Lua i hånden”-mentaliteten som råder hos Lånekassen i dag er det definitivt på tide å bli kvitt.