“La de små barn komme til meg
og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til.” Vi som har lest Sunnmørsposten de siste dagene har fått med oss at noen mener dette ikke gjelder alle barn. En vikarprest i Borgund nektet å døpe et barn med lesbiske foreldre. Det er ifølge han i strid med en 2000 år gamle lære. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvor han henter det fra. Jeg skjønner ikke hvordan prester kan nekte et uskyldig barn å bli døpt med bakgrunn i foreldrenes livsførsel. Enda værre blir det når flere andre prester støtter han. Ikke forsøker de å forklare hvorfor heller. Faktisk forsøker presten først å dekke over det, med å lyge til Sunnmørsposten om sin kjennskap til saken. Det setter hans egen oppførsel i et enda merkeligere lys, da løgn vel i alle fall ikke har noe i kirken å gjøre.
Biskopen som naturlig nok har grepet inn viser også etter mitt syn manglende evne til å skjønne konsekvensene av hendelsen. Hun stiller seg undrende til hvorfor dette opplevdes vanskelig for foreldrene så lenge det faktisk ble en dåp. Så lenge alle prester ikke er like ille skal det liksom være helt greit. Hva med å vise litt empati og forståelse, og ikke minst lære litt om kommunikasjon fra sitt eget forbilde Jesus.
Er ikke dette litt det samme som når du sier at du ikke vil bli forsvarsadvokat der du må fortsette å forsvare en klient, selv om den har innrømmet til deg at hun har myrdet et offer?
Er enig i at man burde gitt grunner for handlingen.
Men noe man finner etisk galt burde man ikke gjøre, etter min mening. Har ikke gått dypt i saken, men om mitt barn skulle bli døpt, ville jeg ikke vert i tvil om hva jeg ønsket. Hadde valget stått mellom en prest som ikke hadde noe i mot å døpe mitt barn, og en som ikke ville gjøre det med god hensikt og mening, er jeg ikke i tvil om at den som hadde vert mitt valg og som ville gitt mitt barn den beste dåpen.
Presten må gjerne mene at dette er etisk galt, jeg kan ikke og ønsker ikke hindre han i å mene det. Og mener han at barn ikke bør tas inn i menigheten om de har lesbiske foreldre bør han selvsagt ikke gjøre det motsatte. Jeg er uenig ikke primært om handlingen, men om årsaken som fører til handlingen å nekte å døpe et barn. Sammenligningen med forsvarsadvokaten ser jeg ikke som veldig relevant. Det ene er et religiøst spørsmål. Det andre handler om et yrke som ville satt meg i en possisjon jeg ikke ønsker å komme i, og derfor tror jeg velger bort.