Formiddagen ble tilbragt på trilletur i frognerparkwn hvor barnas Holmenkolldag ble arrangert. Verdens største barneskirenn og en skikkelig folkefest! Mange tusen barn og like mange foreldre. Selvsagt måtte Solveig få med seg dette, selv om hun foreløpig ikke kan gå på egne bein. Det blir neste år!
Skiforeningen fortjener all mulig ros for dette flotte engasjementet, som kanskje viser at alt ikke handler om gener, men at miljøet også er viktig 
Uansett tror jeg nok fortsatt vi har et genetisk fortrinn og siden vi blir født med ski på beina!
Sunnmøre er tettpakket med spennende arbeidsplasser. Store og spennende bedrifter som ikke bare er internasjonalt rettet, men også internasjonalt ledende. Farstad, Rolls-Royce, Ekornes og Ulstein Group er noen. Man skulle tro at dette tiltrakk seg de beste hodene fra hele landet. Slik er det dessverre ikke. Kunnskapen om næringene på Sunnmøre er ikke like god i Trondheim, Oslo og Bergen som her lokalt. Heller ikke oppleves Sunnmøre som sentrum av verden, selv om det er vanskelig å skjønne for en sunnmøring.
På studiesteder som UIO, NHH og NTNU er de fleste store aktører i næringslivet på plass for å kjempe om de beste hodene. Mange små og store regioner er også tilstede. Alle kjemper de om fremtidens arbeidskraft og kampen blir stadig tøffere. Det er påfallende få, om i det hele tatt noen fra klyngene her på Sunnmøre tilstede på disse arenaene. Trenger man ikke topp utdannet arbeidskraft, satser man på at de som trengs uansett flytter hjem, eller tenker man ikke så stort? Uansett hva svaret er, er det på tide å endre seg.
En felles traineeprogram mellom bedriftene på Sunnmøre vil med den rette markedsføringen trekke flere og dyktigere studenter og nyutdannede til Sunnmøre. Den vil gi de store aktørene muligheten til å rekruttere kompetent og dyktig arbeidskraft blant de aller beste hodene. En trainee-ordning for de beste og dyktigste vil også ha virkning utover de som kommer hit som traineer. Fokus på og markedsføring av en slik ordning vil styrke Ålesund og Sunnmøres posisjon som et attraktivt senter for kunnskapsarbeidsplasser.
I tillegg til trainee-ordningen bør Ålesund dra i gang en ”velkommen hjem-messe”. Dette er et kjent konsept fra andre byer og kommuner. Kommunen bør i samarbeid med flest mulig bedrifter invitere til en samling som viser frem Ålesund og Sunnmøre som et spennende arbeidsmarked for alle yrkesgrupper. Fokuset bør være bredt og rettet mot alle utflyttede, alt fra lærere og sykepleiere til leger og veterinærer. som alle kommer jul. En nylig avlagt masteroppgave viser at andelen av de som flytter ut for å studere og som kommer tilbake igjen kun er halvparten så stor i Ålesund som i Molde og Kristiansund. Det viser at potensialet er stort. Det er bare bra å flytte ut for å studere og hente erfaring, men det er enda bedre om disse flytter hjem igjen.
Ålesund og Sunnmøre vokser i antall innbyggere og får et stadig større og sterkere næringsliv. Er det da behov for å satse mer på rekruttering generelt og mer på rekruttering av de aller beste hodene? Mitt svar er et entydig ja. Tenk hvor vi kan komme om vi rekrutterer enda bedre og enda flere. Det kan også godt hende det blir tvingende nødvendig om noen år. Uansett bør vi komme i gang nå!
Den siste uken har det vært stort fokus på Høyesteretts avgjørelse i den såkalte rederisaken. Hovedfokuset har vært på skatt, men det er slett ikke bare skatt det dreier seg om. Det faktiske spørsmål er om Stortinget kan endre skatteordninger med tilbakevirkende kraft. Høyesterett konkluderte med at det er i strid med grunnloven og opphevet ligningen for rederiene.
Avgjørelsen har ikke gjort stort inntrykk på SV. Det blir hevdet at rederiene likevel skylder staten pengene, altså på tross av at Høyesterett har gitt rederiene medhold. Dette er skumle tanker og viser at SV har liten resepekt for grunnloven og dessto større tro på det totalitært flertall. Konsekvensene av SVs syn vil være at vi ikke lenger vil kunne forholde oss til lover og regler som gjelder i dag. Dette ville ikke bare ha skapt usikkerhet i forretningslivet. Det ville også fått alvorlige konsekvenser for vår rettssikkerhet og vært en uthuling av rettsstaten.
Paradokset med hele saken er at SV er med på å innføre en null-skatt ordning for rederiene for fremtiden. Nå er det altså ikke så nøye å skattlegge rederiene. Noen mener også at den gamle og nå ulovlige skatten er prisen rederiene må betale for den nye ordningen. Dette blir i alle fall lite konsekvent. Rederiene som allerede er i Norge og har vært her i en årrekke skal altså betale regningen for at andre rederier skal få flagge hjem til null-skatt.
Etter mitt syn viser SV her sitt sanne ansikt. Lite prinsipielle, lite konsekvente og lite rettferdige. De ønsker å gå over alt og alle i sin kamp mot den private kapitalen, også Høyesterett. Rettsstaten er det tydeligvis ikke plass til i SV-staten.
Å lese utspill fra SV kan mang en gang føles som å lese avisen på 1.april. Man vet ikke helt hva man skal tro på. Ei heller om man bør le eller grine. Et slikt utspill kom min gode kollega i fylkestinget Jan Magne Dahle med på NRK M&R i dag. Han mener staten bør ta mer ansvar for å lære innvandrere nynorsk. Jeg skulle tro at våre nye landsmenn har mer enn nok med å lære seg norsk, skaffe seg jobb og ellers finne seg til rette i nye omgivelser. Jeg skulle også tro at staten har mange viktigere utfordringer i integreringspolitikken enn å lære innvandrere nynorsk. Jeg nevner et lite knippe; kjønnslemlesting, tvangsekteskap, sysselsetting, blasfemi, likestilling og enda er det flere.
Verden kan nok virke liten og nynorsken stor fra metropolen Volda for nynorskmannen Dahle. Jeg anbefaler likevel Dahle til å holde nynorsktvangen til grunnskolen og den videregående skolen. La ikke nynorsken være det første våre nye landsmenn må slite med – da er jeg redd de pakker kofferten og reiser videre.
Etter nesten en uke beklager smp påstanden om at Presten Beite løy. Beite og prosten er også ute å forsvarer prosessen. Standpunktet forsøker de imidlertid ikke å forsvare. Hvorfor ikke? Det er jo det som har engasjert og sjokkert.
Ønsker kirken å være en aktør i samfunnsdebatten, slik de fremstår f.eks. i klimadebatten, må de også kunne forsvare sine egne kontroversielle standpunkt. Spesielt slike som dette, som i alle fall for meg er helt uforståelig.
og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til.” Vi som har lest Sunnmørsposten de siste dagene har fått med oss at noen mener dette ikke gjelder alle barn. En vikarprest i Borgund nektet å døpe et barn med lesbiske foreldre. Det er ifølge han i strid med en 2000 år gamle lære. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvor han henter det fra. Jeg skjønner ikke hvordan prester kan nekte et uskyldig barn å bli døpt med bakgrunn i foreldrenes livsførsel. Enda værre blir det når flere andre prester støtter han. Ikke forsøker de å forklare hvorfor heller. Faktisk forsøker presten først å dekke over det, med å lyge til Sunnmørsposten om sin kjennskap til saken. Det setter hans egen oppførsel i et enda merkeligere lys, da løgn vel i alle fall ikke har noe i kirken å gjøre.
Biskopen som naturlig nok har grepet inn viser også etter mitt syn manglende evne til å skjønne konsekvensene av hendelsen. Hun stiller seg undrende til hvorfor dette opplevdes vanskelig for foreldrene så lenge det faktisk ble en dåp. Så lenge alle prester ikke er like ille skal det liksom være helt greit. Hva med å vise litt empati og forståelse, og ikke minst lære litt om kommunikasjon fra sitt eget forbilde Jesus.
Møte fire dager til ende er kanskje ikke en students beste oppkjøring til eksamen, men noen godbiter kommer det selv fra fylkestingets talestole. I dag vil jeg spesielt trekke frem Reidun Klokk Kjærvåg fra Sunnmørslista. På forrige tingsamling var hun slakteriets sterkeste talsmann. I dette tinget ønsker hun tiltak for å redusere kjøttkonsumet. Jeg ser for meg at Tjervåg kommer tilbake i neste fylkesting med forslag om en egen kjøttavgift i M&R, for å redusere kjøttkonsumet og opprettolde slakteriet i Ålesund.
IB – International Baccalaureate – er et internasjonalt utdanningstilbud som finnes i 138 land på ca. 2000 skoler. I Norge finnes det på 18 skoler, men foreløpig ingen i Møre og Romsdal. Det er det på tide å gjøre noe med!
IB-linjen blir et tilbud på Vg2 og Vg3 med all undervisning på engelsk. Det vil være en god videreutvikling av det studiespesialiserende tilbudet. Motiverte elever får en mulighet til ekstra utfordringer og å bli bedre utrustet til videre studier og ikke minst til et internasjonalt arbeidsmarked. Tilbudet er helt i tråd med utviklingen i arbeidsmarkedet og passer godt sammen med det internasjonalt rettede næringslivet vi har på Sunnmøre.
I sist møte i Utdanningsutvalget fikk jeg jeg flertall for at det skal arbeides med oppstart av en IB-linje på Spjelkavik videregående skole i Ålesund høsten 2011. Arbeidet med å få de internasjonale godkjenningene tar litt tid, derfor er dette så raskt det lar seg gjøre. Endelige vedtak og bevilgninger gjenstår, men vi har nå tatt et godt steg videre på veien med å videreutvikle det studiespesialiserende utdanningstlbudet og å opprette en IB-linje i Ålesund og på Spjelkavik vgs.
Nok en gang har jeg gleden av å delta på Ungdommens fylkesting (UFT). Ungdom fra nesten alle kommunene i fylket samles denne helgen i Ulsteinvik for å diskutere politikk. Jeg er fylketstingets utsending, og har i tillegg gleden av å lede valgkomiteen som skal innstille på nytt ungdomspanel. Både i intervjurundene og i debatten i salen dukker den ene etter den andre opp med et boblende engasjement. For en UFT-pensjonist og nå “gammel-politiker” som meg er dette god inspirasjon. Den utolmodigheten som er her skulle vi hatt mer av i det virkelige fylkestinget og. Sakskunnskapen og ikke minst forståelsen for de politiske prosessene er større her enn hos de fleste av mine studievenner og mye bedre enn hos mange næringslivsfolk.
Fylkestinget og folk flest bør krysse fingrene og håpe at flest mulig av disse unge politikerne fortsetter å engasjere seg og blir fremtidens kommune- og fylkespolitikere. Det vil løfte nivået og engasjementet i fylkestinget, og det vil trygge fremtiden til Møre og Romsdal.
Nok en gang er spørsmålet om lokalisering av restaurant- og matfag (RMF) på nordre Sunnmøre oppe til politisk behandling. Nok en gang innstiller utdanningsavdelinga på at tilbudet bør legges til Ålesund. Nok en gang mener rektor, de fleste av de ansatte og næringa det samme. Nok en gang anbefaler Y-nemnda (Yrkesopplæringsnemnda), hvor LO og NHO har flertall, enstemmig å flytte RMF til Ålesund. Man skulle tro at dette gjorde avgjørelsen enkel også i politiske organ. Den gang ei.
Å endre skolestrukturen i Møre og Romsdal er lettere sagt enn gjort. Kun et fylke har en mer fragmentert skolestruktur enn M&R. Denne fragmenterte skolestrukturen koster skjorta. Det gjør den også i denne saken. Forskjellen mellom driftskostnaden i Ålesund vs. Ørskog er 3-4 mil.kr. Investeringskostnaden er 70 mil.kr. vs. 130 mil.kr.
Alt dette er realpolitiske grunner for å flytte RMF til Ålesund. Så til den viktigste grunnen, rekrutteringen. M&R er norges største matfylke. Ålesund er matbyen. Her ligger restauranter, her ligger produksjonsbedrifter og her arrangeres det NM i bl.a. kokkekunst. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for fremtiden til hele næringen. I dag rekrutteres det for få. Sammenligner man RMF på nordre sunnmøre med RMF i Kristiansund er det omtrent halvparten så stor andel av elevene som velger RMF. Årsaken er klar. I Kristiansund ligger tilbudet på en byskole. Det ligger på et sted der mange ungdommer bor og enda flere vil bo. På nordre Sunnmøre er det motsatt. Tilbudet ligger på et sted hvor det bor få ungdommer, og på et sted som ikke akkurat er drømmestedet for andre heller. Det er ikke langt mellom Ålesund og Ørskog. Det går buss hver time og det er selvfølgelig like langt fra Ålesund til Ørksog som fra Ørskog til Ålesund. Problemet med Ørskog er at bussen til Ørskog går mot strømmen. Man kan kan ønske så mye man vil å snu strømmen. Det er like vanskelig, for ikke å si umulig, mellom Ørskog og Ålesund som mellom Mjøsa og Oslofjorden. Det er synd hvis et fagmiljø og ei næring skal bli skadelidende i en slik kamp håpløs kamp.
Vi trenger et fremtidsrettet RMF-tilbud på nordre Sunnmøre som rekruterer bredt og godt. Vi trenger et sterkt fagmiljø blant elever, ansatte og omliggende bedrifter og vi trenger samhandling mellom skole og næringsliv. Vi trenger det beste RMF-tilbudet vi kan greie å få. Alle piler peker mot Ålesund.
Recent Comments