Endelig nærmer det man vel kan kalle en liten maraton-uke seg slutten! Med Fylkesting, bystyre, strandaseminar, kristiansundsbesøk og enda noen møter sier det seg selv at tempoet har vært høyt. De som har fulgt med på hendelsene som utspiller seg på Fylkestinget skjønner at uken slett ikke har manglet dramatikk heller. Det tør jeg imidlertid ikke kommentere så nøye

Jeg må imidlertid trekke frem et møte. Tirsdag hadde Ålesund Høyre besøk av Torger Ødegård, Oslos skolebyråd. Vi inviterte til et åpent møte på Blindheim barneskole med skole som et selvsagt tema. Det er ikke tvil i at det ble vellykket. Alle tilhørerene, aktive høyrepolitikere, lærere, ap-politikere og noen foreldre, satt slik jeg forsto det igjen med et svært godt inntrykk. Det som har blitt gjort i Oslo er både spennende og har gitt gode resultater - det gir inspirasjon til videre arbeid med skolesektoren i Ålesund!

I morgen skal jeg på fjelltur. Jeg gleder meg virkelig til å trekke inn frisk fjellluft i strålende solskinn! Helgen og uken i Ålesund avsluttes med fotballkamp på CLS - Vi skal sende Hamkam hjem med mindre enn de kom med, og i alle fall ikke et eneste poeng!

Fra mandag venter eksamenslesing….huffhuff… Jeg har nok vel mye å ta igjen frem til eksamen 20. og 22.mai….

http://www.smp.no/default.asp?page=1024&item=1462001,1&lang=1

Elevene ønsker, som det kommer frem i denne artikkelen, lærerevaluering. Hvorfor Venstre plutselig er blitt mot lærerevaluering etter å ha vært for i skoledebattene vet ikke jeg. Går de mot et kraftig løftebrudd allerede under ett år etter valget? Det blir spennende å se når saken kommer opp i utvalget…

La ut noen leserinnlegg fra va den siste måneden… Alle har vært eller kommer på trykk i Sunnmørsposten.

God påske!

Heldigvis blir lærere evaluert av kompetente rektorer og inspektører i skolen hver dag, akkurat slik Idar Solbakk skriver i sitt innlegg 14.mars. De som tilbringer mest tid med lærerne, elevene får dessverre ikke i like stor grad være med i evalueringen. Elevene har ikke den samme pedagogiske erfaringen eller den lange livserfaringen mange lærer sitter med. Jeg er likevel helt sikker på at elevene kan gi gode og konstruktive tilbakemeldinger som kan komme godt med for læreren og gi oss enda bedre lærere og undervisning. Jeg håper og tror at også Idar Solbakk etter 30 år som lærer har fått oppleve dette.

Høyres forslag om lærerevaluering er ikke et friere til 15 til 19-åringer. Forslaget er et forsøk på å sørge for at tilbakemeldinger fra elever til lærere kommer inn i et system som sikrer at alle får komme til orde og at alle lærere faktisk får konstruktive tilbakemeldinger fra elevene. Det vil både elever, lærere og skolen bli bedre av.

Dette er slett ikke noe lettvint forslag. Tvert i mot krever det grundig forberedelse og godt samarbeid mellom elever, lærere, rektorer og politikere. Det er fremmet i beste mening fordi vi som politikere også har et ansvar som skoleeiere for å gjøre skolen enda bedre. Jeg kan forsikre Solbakk om at jeg verken har mistillit til lærere, rektorer eller skolen generelt. Tvert i mot!

Solbakks detaljerte ”slikkebeskrivelser” ønsker jeg ikke å kommentere. De tar debatten ned til et nivå hvor den ikke hører hjemme. I arbeidet med å utarbeide et system for lærerevaluering er det en selvfølge at lærere både blir spurt til råds og lyttet til. Når den tid kommer håper jeg innspillene vil være mer konstruktive og saklige enn det Solbakk presenterer i sitt innlegg.

Helt til slutt vil jeg gi Solbakk helt rett i at politikere må ta mye av skylden for at skolen ikke er så god som den kunne vært. Mye kunne og burde vært gjort annerledes de siste 20 årene. Storparten av denne tiden har imidlertid jeg tilbrakt som elev nettopp i skolen. Jeg har stortrivdes og føler meg forberedt på resten av livet både faglig og sosialt. Jeg tolker det dit hen at noe også har blitt gjort riktig, ikke minst av mange dyktige lærere!

Svein-Helge Hanken (H),
medlem av utdanningsutvalget i fylket

Første gang resultatene av de nasjonale prøvene for Møllergata skole i Oslo ble offentliggjort var de dårligst i byen. Skolen hadde mange utfordringer, blant annet hadde de den største andelen av minoriteter i hele Oslo. Utfordringene ble tatt tak i og neste gang resultatene ble offentliggjort var Møllergata skole best i byen. Er det dette Leif Hovde er redd for når han angriper undertegnede og offentliggjøringen av resultatene av de nasjonale prøvene i Ålesund?

Nasjonale prøver er et nyttig verktøy, et middel, men ikke et mål i seg selv. Resultatet forteller noe vesentlig, men det er så visst ikke hele sannheten om skolen. Det tror jeg den alminnelige leser , forelder, lærer og politiker skjønner godt. Bak et ”dårlig resultat” kan det ligge fantastisk godt lærerarbeid. Samlede forutsetninger og vilkår vil avgjøre resultatet. Uansett - en oversikt over om eksempelvis 10 eller 50 % av elevene på et klassetrinn har dårlige eller gode lesekunnskaper – det er viktig informasjon! Den er viktig for lærere, foreldre og offentligheten. Kunnskapen om dette skader ikke i det lange løp. Dersom elever, foreldre, gode lærere og politikere sammen skal arbeide for en god kunnskapsskole, kan ikke det overordnede prinsipp være at ingen på noe vis skal kunne risikere å bli såret.

Jeg er stolt over å tilhøre et parti som tror på åpenhet! Noen ganger kan åpenhet være ubehagelig og for noen vanskelig, men det er ikke mindre viktig av den grunn. For Høyre er det derfor en selvfølge å forholde seg til offentlighetsloven. Hovdes eget parti var av samme mening i komiteen – har Krf nå endret standpunkt?

Vi ønsker ikke å bruke åpenhet som ”gapestokk”, det har heller aldri vært intensjonen, og er så visst ikke vår ideologi. Hadde det blitt så mye bedre om brokker av informasjonen om resultatet skulle ”lekke ut” fra lærere og noen foreldre og politikere som visste litt? Å få fakta på bordet er etter min mening mange ganger bedre enn å basere seg på ufullstendig informasjon og rykter, slik alternativet ville vært.

Fakta kan være vanskelig å forholde seg til, spesielt når det underbygger argumentene til en politisk motstander. Da er det ofte enklere å angripe personen i stede. Spesielt enkelt blir det når man har flere tiårs forsprang både i levealder og politisk erfaring slik Hovde har. På tross av min unge alder og korte politiske erfaring vil jeg imidlertid fortsette å mene noe om skolen og sette fokus på innholdet i skolen. Dette er etter min mening også min viktigste oppgave som politiker.

Svein-Helge Hanken (H)
leder av Ålesund bystyres kultur og oppvekstkomité

Det er tydelig at åpenhet og offentlighet faller noen tungt for brystet.  Etter at Kultur- og oppvekstkomiteen valgte å la seg orientere om skoleresultatene av de nasjonale prøvene er flertallet i komiteen blitt kritisert for å skape a-skoler og b-skoler og å sette lærere i gapestokk. Flertallet er bredt, alle partier utenom Arbeiderpartiet og tverrpolitisk liste stemte for offentliggjøring.  At KRFs Leif Hovde er kritisk til at politikerne setter søkelys på innholdet i skolen var som ventet.  At den gamle Krf-eren Kjell Arne Slinning mener at komiteen, undertegnede og Krfs representanter inkludert, har gjort en utilgivelig feil, var imidlertid mer enn ventet, og vel ikke helt i tråd med den bibelske læren heller.

Resultatene av de nasjonale prøvene er i utgangspunktet offentlige.  Skal de hemmeligholdes trenger vi en hjemmel.  Det har verken kommuneadvokaten eller utdanningsdirektoratet, som var konsultert, funnet.  I Trondheim har resultatene blitt offentliggjort mot det politiske flertallets vilje med offentlighetsloven i hånden.  At direktoratet har skrevet noe de ikke har hatt hjemmel til i informasjonsbrevet er derfor en feil de må stå til ansvar for selv.  Hvem som formelt er skoleeier i Ålesund er derfor heller ikke av betydning i denne saken.  Når det er sagt, vil jeg bli svært overrasket om Hovde eller andre tar initiativet til å flytte oppfølgingen av kvaliteten og innholdet i grunnskolene i Ålesund bort fra oppvekstkomiteen.  Dette er jo nettopp en av komiteens aller viktigste oppgaver.

Nødvendig eller ikke, åpenhet om innholdet i skolen er bra.  Det skaper debatt og vekker engasjement. Noen myter avkles og andre bekreftes.  Vår kunnskap om kunnskapen i skolen baserer seg ikke lengre på rykter og ulike subjektive oppfatninger, men på faktiske og sammenlignbare resultater etter prøver laget med utgangspunkt i nasjonale læreplaner.  For å sørge for å bedre lese-, skrive- og regneferdigheter blant elevene i Ålesund og i Norge tas ulike metoder i bruk og forskjellige tiltak må settes i gang.  Resultatene av de nasjonale prøvene kan gi oss verdifull informasjon om hva som fungerer og kan kopieres også av andre.

All statistikk og informasjon kan misbrukes, også resultatene av de nasjonale prøvene.  Å bruke skoleresultatene for å snakke om a-skoler, b-skoler og gapestokker er misbruk.  Jeg kan forsikre om at dette på ingen måte er intensjonene til flertallet i Kultur- og oppvekstkomiteen, og det er en bruk jeg personlig tar avstand fra.  Det er heldigvis også kun et fåtall som bruker resultatene på denne måten.  De fleste andre, inkludert Sunnmørsposten, henter frem noen av alle de gode eksemplene.  På noen av skolene som ikke gjorde det så bra vet jeg at foreldre allerede engasjerer seg for å gjøre det bedre fremover.  Jeg vet også at resultatene blir tatt tak i av lærere og rektorer i hele kommunen.  Dette viser at innføringen av nasjonale prøver er viktig, og at også offentliggjøring er både viktig og riktig.

Svein-Helge Hanken (H)
Leder av Ålesund Bystyres Kultur og oppvekstkomité.

Etter en dag fyllt til randen med politiske møter gjør man seg noen refleksjoner.  Når jeg kom hjem etter et seks timer langt bystyremøte fikk jeg spørsmålet som alltid møter meg hos mamma&pappa; hva diskuterte dere i dag?  I dag ble jeg dessverre nærmest svar skyldig. For hva brukte vi seks timer på i dag? Jeg kom frem med to saker av litt størrelse, hvorav den ene ble utsatt, men der vi likevel diskuterte hvorvidt saken skulle utsettes i ikke mindre enn vel 30 minutter.  Den andre saken var behandling av klimaplanen for Ålesund.  Siden Ålesund her er først i fylket og en foregangskommune i landet var det få som var uenige, og planen ble vedtatt enstemmig.  Resten av sakene var stort sett prosjektregnskap som bystyre ikke gjør annet med enn å ta til orientering.

Hva ble så tiden fyllt med? Er det kanskje dette vi kan kalle det levende lokaldemokratiet? Hvis det betyr taletrengte enkeltpersoner med et behov for å trekke frem de samme argumentene for fjerde og kanskje femte gang kan nok det stemme. Det er selvsagt ikke bare slik.  Noen gode debatter har man jo også hatt etter en lang kveld.  Blant annet fikk Herr Oskarsson oss nok en gang til å ligge langflate over bordene i latter.  Det er imidlertid liten tvil om at slike møter er for de aller mest interesserte.  Ikke så rart da at rekruteringen ikke er på topp.  Ikke så rart da at noen skal være glad for at plassene endres hvert fjedre år (hvis ikke hadde det antagelig blitt dannet dyretråkk, eller rettere sagt; politikertråkk, mellom plassen og talerstolen).

Kveldens store paradoks må jo også være at høytaleranlegget sluttet å fungere når en av bystyrets yngste holdt sitt første innlegg.  Selv ikke teknikken liker altså nye stemmer fra bystyrets talerstol.  Dette er det jeg og mange med meg kjemper hardt gjennom en lang valgkamp for å ta del i - hvem kan vel da tvile på våre mange gode intensjoner?

Det er ikke alt som blir sagt og lovet i en skoledebatt det bør bli politikk ut av. Noe det imidlertid er på høy tid det blir politikk av er lærerevaluering. Hvorfor er det slik at elever som tilbringer hele dager, uker og år sammen med lærere ikke skal få sette karakter og gi tilbakemelding på hvor god de mener lærerne er? I skoledebattene sist høst hvor jeg deltok mente alle partiene at lærerevaluering var en god ting de var for - nå får de også anledning til å følge ordene opp med handling. Torsdag kommer nemlig jeg og Høyre til å ta saken opp i utdanningsutvalget i Møre og Romsdal Fylke.

I helgen var jeg i Geiranger på årsmøte i Møre og Romsdal Høyre. Helgen hadde mange høydepunkt (blant annet boblebadet på taket), men det største høydepunktet var likevel å få et enstemmig årsmøte med på resolusjonen til Unge Høyre om lærerevaluering. Utgangspunktet er at vi alle ønsker en bedre skole. Videre mener vi at også lærere kan bli bedre om de får flere og bedre tilbakemeldinger fra elevene enn i dag. Det dreier seg altså ikke om å henge ut lærere eller sparke ut lærere. Den videregående skolen i Møre og Romsdal har veldig mange flinke lærere, og de fortjener motivasjonen gode og konstruktive tilbakemeldinger vil gi. Så er det noen som ikke er fullt like gode, og de trenger i alle fall tilbakemeldinger på hvordan de kan bli bedre.

Et system for lærerevaluering må være anonymt, og resultatene bør kun gå til rektor og læreren selv. Det er viktig med et godt system rundt det hele slik at det oppleves som konstruktivt både for elever og lærere. Målet mitt er å få på plass et slikt system i hele M&R, og at det starter allerede fra høsten av. Da vil M&R være et foregangsfylke på dette området, og vi vil få enda bedre lærere og elever!

Etter en kort radiodebatt på NRK M&R med APs Ole Andre Gjerde har jeg fått høre så mye om hva jeg tenker og gjør om skolepolitikk, at jeg nå føler behov for å fortelle litt om hva APs skolepolitikk her i byen går ut på - slik jeg oppfatter den
Den store saken er resultatene på de nasjonale prøvene. Selve prøvene har selv AP blitt tilhengere av. Ole Andre Gjerde tok sågar æren for å ha innført de på radio i dag. Jeg skjønner at det er vanskelig for en AP-mann å forsvare eksistensen til noe de lenge kjempet hardt mot og som Høyres utmerkede Kristin Clemet innførte. Ønsker AP æren for det skal de imidlertid få det, så kan vi i Høyre ta æren for å legge grunnlaget for APs skolepolitikk. Uenigheten er altså ikke om eksistensen av prøvene, men om resultatene skal offentliggjøres eller hemmeligholdes? At AP vil hemmeligholde er jo helt i tråd med den sosialdemokratiske ånd; offentlige tjenester bør innbyggerne helst vite minst mulig om. I alle fall bør man vite minst mulig om kvaliteten på disse tjenestene.

Grunnen AP gir oss for å holde resultatene hemmelig er at resultatene varierer fra skole til skole. Man trenger ikke doktorgrad i matematikk for å skjønne at sannsynligheten for det er ganske stor. Elever er som andre mennesker (bortsett fra AP-folk kanskje) ganske så forskjellige. Foreldrene er forskjellige. Lærerne er forskjellige. Skolene er forskjellige. At det derfor kan være vanskeligere for en skole f.eks. med mange minoriteter å få de samme resultatene som en skole kun med barn av Høyre-foreldre(vi er jo eliten, som Gjerde slår inn i oss), er for meg ganske åpenbart. Jeg tror jo at også andre ålesundere på tvers av både partigrenser og utdanning skjønner dette, men det er selvsagt mulig jeg tror for godt om folk.

Når så resultatene viser at det er forskjeller mellom skolene og Høyre ikke ønsker å hemmeligholde holde dette sjokkerende resultatet, får vi skylden for å skape A-skoler og B-skoler. Dersom det finnes A-skoler og B-skoler er det vel ikke viten om dem, men de faktiske resultatene som gjør dem til det. Vi blir også beskyldt for å gi skoler et taperstempel, men de eneste jeg hører snakke om stempling er APs egne skolepolitikere. Vi andre er kommet godt i gang med å tenke videre. Hvordan kan modellen for lesetrening som fungerer så godt på Spjelkavik barneskole tas i bruk andre steder? Hvordan kan vi eksportere foreldreengasjementet på Volsdalen skole til de andre? Gjør kommunen noe galt siden noen skoler ikke når helt opp? Er det skolestrukturen som må endres?

Jeg kan eller ikke la være å stille spørsmål til AP om hvem resultatene skal hemmeligholdes fra? Elever, lærere, rektorer og politikere er vi nemlig enige om at må kjenne resultatene. At foreldre bør kjenne resultatene er for meg ganske opplagt også, det er jo deres barn det dreier seg om. Hvis alle disse kjenner til resultatene(det er flere tusen menenesker vi snakker om her..), hvilket hemmelighold er det da egentlig? I julen, da resultatene enda kun var kjent av lærere og rektorer, og de i utgangspunktet kun skulle kjenne til sin egen skoles resultater, deltok jeg i en hyggelig diskusjon der alle resultatene ble kjent. “Skole A var bedre enn oss i fag 1, men vi var best i fag 2″ etc… Så tror virkelig AP at hemmelighold fungerer når snart halve byen skal kjenne resultatene? Jeg kunne i noen sammenhenger selv gjerne tenkt meg en liten issolasjon av Sunnmørsposten og NRK M&R, men det lar seg nok ikke gjøre heller i denne sammenhengen. Utgangspunktet bør være mest mulig åpenhet. Og jo viktigere saken er o jo flere som bør kjenne resultatene, dessto viktigere blir åpenheten og.
Man kan møte dårlige resultater på to måter; enten skylder man på andre og gir opp, eller an ser på det som en utfordring til å bli bedre. Heldigvis er mitt inntrykk at AP og skoleledere velger hver sin vei.

Godt i gang med et nytt år kan jeg konstatere at det hele har startet ganske bra.  Ikke for de som investerer på børsen kanskje, men der er mine plasseringer minimale

Et nytt år er jo automatisk starten for en rekke nye prosjekt.  Mange ramser opp ulike nyttårsforsett, men jeg må si at jeg egentlig har nok å henge fingrene i i utgangspunktet, så jeg slipper å finne på flere ting en sen nattetime på årets siste/første dag.  For meg markerte dette bl.a. slutten på et opplevelsesrikt år i Juristforeningens formannskap.  Dette skulle jo i utgangspunktet lette meg for mye arbeid, men det ser dårlig ut så langt.  Skattmesteren som skulle ta over de fleste av mine oppgaver trakk seg ganske umiddelbart etter opplæringen, så jeg har endt opp med å gjøre stort sett det samme som før.

I tillegg er jeg nå blitt økonomisjef i Hyttestyret.  Jeg ser frem til mange koselige turer til Hoppeseter og å ta fatt på en ikke like koselig økonomi….

I politikken er alt som før jul.  Først på agendaen står komitemøte neste mandag hvor jeg setter resultatene på de nasjonale prøvene på agendaen.  Det blir spennende å se hvor godt skolene greier å følge opp sine egne resultat og lære av hverandre.  Viktig blir det også for oss politikere å se hva vi har å forholde oss til.  Vi er jo skoleeiere, og har ansvaret for at kvaliteten i Ålesunds skoler er god, da nytter det ikke å synse seg frem til hva som er godt og hva som kan forbedres, da trenger vi harde facts på bordet.  Kanskje må vi på sikt også se oss om etter flere måleinstrumenter?

Ting har også endret seg litt på hjemmefronten.  Jeg har nå fått min kjære søster på permanent besøk i min lille leilighet som jeg holder på å selge.  Noe trangt er det selvsagt, men hun har allerede varslet at hun skal bruke fridagen sin i morgen på å vaske.  Fortsetter det slik lover jo situasjonen godt

Jeg sier som Valebrokk, God søndag!