Bloggen min har nå fått en liten facelift…. på tide mener nok noen

På en ellers hyggelig tur i Marka druknet mobiltelefonen min.  Ja, det regnet ganske kraftig, og min boblejakke var alt annet enn vanntett.  Mye tyder derfor på at min telefon endte sine dager i en jakkelomme.

Men turen var som sagt kjekk den.  Vi var ute å gikk i 2 timer og tre kvarter(minus tiden med kaffe og varm eplekake på Ullevollseter).  Der møtte vi også Olav Thon, som både så bedre ut og snakket mer enn Jens Stoltenberg, som vi passerte på turen i samme området sist søndag.

Inn til jeg har skaffet meg ny mobil, eller mine gjentatte forsøk på kunstig åndedrett med hårføneren på den gamle lykkes, nås jeg best på  msn eller epost, begge med adresse sveinhelge@mac.com

Ha en fortsatt strålende helg!

Mamma maser jevnlig om at jeg må skrive mer her… så Mamma; her kommer siste nytt(jeg skjønner det er vanskelig å oppdatere seg på livet mitt nå når vi bor i samme hus):

Mye har skjedd siden sist jeg skrev her. Jeg har ikke blitt mer enn 43 dager eldre, men mye klokere. Dessuten har jeg blitt ikke så ubetydelig rikere og(selv om jeg enda ikke akkurat er formuende) Det som har skjedd kan kort oppsummeres i tre ting: Jobb, Serbia og Unge Høyre. Jeg starter med det siste. Jeg har kanskje sagt farvel til UH. I alle fall har jeg ikke lengre noen verv av betydning, og ikke planlegger jeg noen heller. Derimot har jeg plutselig, ved en ren tilfeldighet(jeg kan ikke skjønnet annet i alle fall) blitt viseformann(eller viceformand, som vi sikkert kaller det) i DKSF – den konservative studenterforening. Spennende! På politikkfronten henviser jeg ellers folk til www.ungehoyre.no, for å lese om landsmøte vårt(for jeg sier så absolutt enda vi i UH) og til http://torbjorn.ungehoyre.no/ for å lese om politikk. Spennende!

Så var det Serbia. 30.mai til 3.juni var jeg med HSF(Høyres Studenterforbund) til Serbia. Turen ga meg mange nye og spennende inntrykk, som dere etter hvert kan lese om på www.dksf.no. Her skal det nemlig snart legges ut en liten nettsak jeg har fått det ærefulle oppdraget å skrive.

Så var det jobb… Det har faktisk blitt ganske gøy etter hvert. Jeg trodde jeg var blitt ganske lei av Nordvest Distribusjon, men etter å ha fått masse nye oppgaver har jeg travlere dager enn noen gang før, og jeg koser meg mer enn noen gang før. Ja, faktisk har jeg også fått lønnspålegg, så svært lite er egentlig galt her.

Helt til slutt to små hjertesukk… Endelig er min kjære søster kommet hjem fra USA etter et år der, og endelig er min kjære kusine Ane Therese kommet hjem fra Gud vet hvor…. hun har de siste månedene rukket å vært innlagt på sykehus både på Cuba, i Kambotscha og i Vietnam. På tide å ta turen innom Norske sykehus mener noen.

Ha en fortsatt fortreffelig sommer!

(her følger min 17.mai-tale. Fremføringen har nok enkelte steder avveket noe fra manuskriptet)

Flagg, tog og is. Det var det min lillebror på 10 år, i motsatt rekkefølge riktignok, først forbandt med 17.mai. Og det er jo akkurat dette som skal til for å lage en skikkelig folkefest – en slik vi feirer sammen i dag. Folk i alle aldra, fra barnehagebarn til pensjonister, feirer på alle mulig vis med korpsmarsjering, sekkeløp, taler, salutter og mye mye mer. Og så har vi jo russen, som har lada opp i 17 dager til denne store folkefesten.

Utenfor landets grenser feires det også. Det er en selvfølge at vi tar med oss denne flotte folkefesten overalt dit nordmenn drar. Australia, London, Afrika, New York og Spania er bare noen få eksempel på hvor det feires. Ja, selv på Cuba feires freden og demokratiet på 17.mai. Jo flere plasser 17.mai feieres, og jo flere som feira den og det den betyr – jo bedre er det! Uten å ha sjekket fakta, tørr jeg påstå at dette må være verdens største og beste folkefest!

Grunnen til at vi feirer 17.mai er vedtagelsen av Grunnloven 17.mai 1814. Det var ikke landets første lov, og som vi ser av tykkelsen på boka på ingen måte den siste eller største – men det er den viktigste! I grunnloven finner vi en del av de mest grunnleggende prinsippene for hvordan landet skal styres, men viktigst; en del grunnleggende rettigheter for oss nordmenn som enkeltindivider. Stemmerett ved valg. Ytringsfrihet til å skrive og tale ut om det vi mener selv om det kan støte noen. Trosfrihet både til å tro og ikke å tro. Dette er rettigheter som er selvsagte og i dag en del av grunnloven, men som kanskje ikke hadde det samme innholdet for snart 200 år siden. For det som ble vedtatt i 1814 er ikke det samme som det som ligger her i dag – heldigvis.

I 1814 nektet Grunnloven Jøder og Jesuitter adgang til riket. Det er mange meninger om innvandringspolitikken i Norge i dag, men den diskriminerer i alle fall ikke like mye på denne måten en religion. Siden 1814 har også demokratiet blitt vesentlig styrket. Kvinner og 18-åringer ser for eksempel i dag, med grunn, på det som en selvfølge å kunne stemme. Grunnloven er altså ikke statiske paragrafer tegnet opp en gang for alle. Grunnloven er like viktig i dag som den var for 200 år siden. Og det er like viktig at vi vet det og ikke bare feira dens eksistens, men også engasjerer oss for innholdet i loven på samme måte som vi engasjerer oss for feiringen.

Dessverre er det slik at det er mange andre land som fortsatt venter på sin 17.mai. Når vi feiret 17.mai i fjor kunne vi se tilbake på måneder hvor demokratiet hadde vunnet frem i tre tidligere Sovjet-styrte land. Det var Georgia, Kirgisthan og ikke minst var det Ukraina. De fleste har vel fått med seg at det samme ikke skjedde når opposisjonen forsøkte å vinne friheten og demokratiet i Hviterussland tidligere i vår. I Nepal gikk det heldigvis bedre – men til en dyr pris. 100.000’er demonstrerte der for å få sitt folkevalgte parlament tilbake, og folkemengdene vant! Men først etter å ha sloss med politiet i gatekamper der mange måtte ofret livene sine for friheten og demokratiet.

Vi har vært heldige fordi vi slipper unna med så mye enklere kamper. Vi er heldige som hadde forfedre som sloss for vår frihet og vårt demokrati – og vant! Noen blant oss sloss for at andre også skal oppnå den friheten vi har i Norge, som for eksempel hjelpearbeidere, diplomater, fredsmeglere og norske soldater blant annet i Afghanistan. Hva er det så vi kjemper for i Norge i dag? Er det bedre skole og full barnehagedekning? Eller kanskje 17.mai kun for nordmenn og kun på norsk? Dette er i alle fall noe av det som blir diskutert i norsk politikk og samfunnsliv i dag. Men disse kampsakene blir liksom litt stusselige når vi vet at millioner fortsatt ikke kjenner den friheten og det demokratiet vi kan feirer i dag.

Så vidt jeg kan skjønne og tro finnes det en patriot i oss alle. Den kom frem i vel 10.000 av oss som heiet på Aafk på Color Line stadion i går. Ei perfekt oppladning til dagen i dag – da patriotismen vel vekkes til livet hos absolutt alle. For 17.mai er virkelig noe av det vi nordmenn kan være mest stolte av. Mer stolt enn av Aafk, Jugendbyen og Spjelkavika. Mer stolt enn av verdensarven i Geiranger, fjorder og fjell. Merr stolt enn av Bjørndalen og Bjørgen. For ingen andre feirer nasjonaldagen sin så flott som Norge.

Slik bør det også fortsette for oss og for flere og flere. 17.mai minker ikke om vi lar andre feire sammen med oss – tvert i mot. Budskapet fra 17.mai bør feires i flest mulig land. Målet må være at så mange som mulig vil feire 17.mai sammen med oss, og at så mange land som mulig også kan feire sin egen 17.mai.

Jeg vil avslutte med den første strofen i to sanger som vi også synger i dag: ”Gud signe vårt dyre fedreland” og ”Ja vi elsker dette landet!”

Får jeg høre et hipp-hipp-hurra?

Fortsett å feire friheten, demokratiet og 17.mai. Nok en gang – gratulerer med dagen!

Svein-Helge Hanken
Spjelkavik og Tørla, 17.mai 2006

(Høyre avholdt landsmøte på Radisson SAS på Holbergsplass sist helg. Dette var det siste jeg fikk med meg før jeg etter to eksamensdager og altså dette landsmøtet vendte snuten hjem mot Ålesund. Innlegget ble holdt i debatten om “Ideologiske plattform for Høyres arbeid i lokalsamfunnet”, lørdag formiddag 11.mai.)

Dirigenter, kjære landsmøte.

Det er en spennende, bra og nødvendig plattform for lokalpolitikken vi her behandler. Etter kun to år i lokalpolitikken slår jeg allerede fast at mangfoldet av saker man skal ta stilling til e nærmest ubegrenset. Selv om denne plattformen gir et godt utgangspunkt for å forankre lokalpolitiske vedtak bedre i ideologien kan det gjøres enda enklere.

Jeg vil derfor med dette oppfordre alle lokalpolitikere her i salen, og i resten av Høyre, til å bruke de kortene Torbjørn (Røe Isaksen) delte ut i går. Gir saken som er til behandling
1. Mindre sosialistisk styring?
2. Lavere skatter og avgifter?
3. Mer personlig ansvar?
4. Større frihet til enkeltmennesket?
5. Og sterkere familier og lokalsamfunn?

Får du ja på disse spørsmålene i en lokal skolesak, helsesak eller bevillingssak – da er den godt ideologisk fundert.

Det beste eksempelet på hvor god ideologisk lokalpolitikk blir er lokalpatriotismen. For Høyre er partiet som har ideologisk forankring for lokalpatriotismen, i motsetning til det nå største ikke-sosialistiske partiet som vil ha mer makt bort fra lokalsamfunnene, vil vi gi dem mer makt. Vi tror Erling Lae styrer Oslos skoler bedre enn Djupedal. Vi tror Bergen styres best av nettopp bergensere. Ideologisk lokalpolitikk og lokalpatriotisme kan bli to klare vinnersaker for Høyre ved neste valg.

Takk.

“I have never let my schooling interfere with my education”
-Mark Twain-

Som de fleste nok har fått med seg er sommeren brått kommet til Norge. Hele landet flommer over av sollys og varme. Det er vel omtrent den dårligste måten man i Norge kan begynne en sommer på. Etter dette blir nok alt en nedtur. Så merk mine ord; vi kommer nok til å betegne også dette som ”den verste sommeren på lang tid”, når høststormene slår stivt innover fjordene en gang i august.

Hvorfor denne uventede aggresjonen mot solen fra en ellers solslikkende sunnmøring? Vel, det har vel en viss sammenheng med de kommende eksamenene i morgen og fredag. Et helt år med lesing og pugging(burde vært mer, men like fullt) skal avgjøres på totalt 16 timer fordelt på to dager. Det sier seg selv at den beste oppladningen til dette slett ikke er temperaturer på 25 grader både ute og inne. Når jeg kjøpte ny leilighet var pappa en stund bekymret for at gulvet skulle bli kaldt å gå på – hadde det bare blitt slik….

Jeg har gjort et par forsøk på å lese i parken. Det viser seg imidlertid vanskelig å 1)innarbeide en lovsamling med bibelsider på ujevnt gress, 2)besvare oppgaver som skrivetrening på en overopphetet lap-top og 3)i det hele tatt tenke på jus med parkens ulike distraksjonsmomenter.

Så får vi se hvordan det hele går. Sikkert er det i alle fall at jeg befinner meg i Serbia når sensuren faller. Så får resultatet vise om jeg isteden for jus skal satse på en karriere som ”krigsforbryterjeger”.

Når jeg startet å blogge var målet å skrive ett innlegg i uken. Studerer du dateringen på dette og det forrige innlegget ser du at jeg ikke akkurat har nådd målet. Det hyggelige er jo imidlertid at jeg den siste tiden har fått flere positive tilbakemeldinger på bloggen min. Personer jeg aldri hadde trodd ville finne veien inn på www.svein-helge.com har fortalt meg at de faktisk følger jevnlig med. Jeg er imponert. Så til deg Nadia: dette innlegget er ene og alene din fortjeneste ☺

Nadia var en av mange gamle og gode venner jeg har hatt gleden av å møte nå i påskeuka. Fra hele landet strømmer gamle klassekamerater og andre venner hjem for å feire påske i Sunnmørsalpene og i Ålesund. Og så møtes vi alle på vorspiel og på Lipp ☺ (og kanskje noen på Millers og ja..) For min egen del er det i alle fall ikke tvil i at slike uformelle reunions er noe jeg setter stor pris på.

Og som om ikke den sosiale delen av påsken er grunn god nok for å reise hjem fra Oslo, har jeg også hatt gleden av fire flotte fjelldager på Fjellsetra. Først en dagstur med Trond, der jeg(til vår felles overraskelse) var den som ledet an i sporet. Senere i påsken var jeg og familien tre dager på hytta sammen med farmor og farfar. Minst like hyggelig, og alt for lenge siden sist. Det eneste som kanskje kunne vært litt bedre på fjellet var vær og føre. Solen greide ikke mer enn noen få ganger å snike seg mellom skylaget, og på tross av anselige mengder med nysnø på lørdag, var det ikke mer snø enn nødvendig verken i bakkene eller løypene. Frisk luft, trim, og ikke minst fart og spenning var imidlertid slett ingen mangelvare.

Ett tredje felt som preger påska er selvsagt fotballsesongen. Ålesund startet med å slå Tromsdalen borte i første kamp, og fortsetter(håper jeg og sikkert resten av Ålesund og) med å slå Haugesund hjemme i dag. Jeg forventer et forrykende show på CLS om knappe to timer!

Takk for enn flott påske alle sammen – bare noen uker igjen nå, så er det sommerferie ☺

Fredelig og idyllisk med utsikt over både skoger og tjern i Lommedalen ligger jusstudentenes hytte; Hoppeseter. Denne har siden 1967 vært i Juristforeningens eie. Så i likhet med deler av kongefamilien trekker vi jusstudenter altså til Lommedalen når vi søker roen og trenger en pause fra storbylivets larm og impulsivitet. Vel, den fredelige idyllen finner man kanskje kun på morgenkvisten og tidlig formiddag når badstuen ikke lengre er i bruk, ingen lengre er på ekskursjon til skogs for å gjøre sitt fornødende, musikken er stilnet og de fleste studenter enda sover – eller i alle fall ligger i køyene.

Ingen vil nok kunne sammenligne Hoppeseter med Røkkes hyttepalass på Oppdal. Tiden har satt sitt preg på Hoppeseter, og det samme har studentene. Hyttestemningen er imidlertid upåklagelig, og det ryktes at vi har mer øl i ølkjelleren enn selv Røkke kan skilte med. Etter helgens betydelige innhugg rommer den fortsatt nærmere 100 kasser. I den forbindelse vil jeg påpeke at jeg selv er fritatt for eventuelle misstanker om missbruk av øl. Jeg liker ikke øl, og drikker derfor heller ikke øl – selv ikke på Hoppeseter. Det må også påpekes at ingen trenger bekymre seg for jusstudentenes strev med å frakte de omtalte varene den lange vegen fra kjørbar veg og sivilisasjon. En lokal bonde frakter både godset og tomgodset på henholdsvis traktor om sommeren og beltevogn på vinteren. Hvilken avtale vi har med han om dette vites ikke, men siden avtalerett er det første jusstudenter møter i studiet antar jeg det er en god avtale, om enn ikke i hans favør.

Noen skulle kanskje også likt å vite hvordan mitt opphold på Hoppeseter i helgen var. Jeg nøyer meg imidlertid med å si at jeg trivdes og stiftet mange nye og gode bekjentskaper jeg nok får enda mer glede av frem mot HumAk (Juristforeningens humanitære alibi.) For det er nemlig slik atHoppeseterloven ettertrykkelig sier at alt som skjer på Hoppeseter blir på Hoppeseter. Jeg har glemt hvilken paragraf det fremkommer av, men de som tviler kan jo ta seg turen til Hoppeseter å lese loven og hytteboken selv. HumAk skal jeg nok fortelle mer om en annen gang – enn så lenge får dere greie dere med www.humak.no

En riktig god uke til dere alle!

Fredag slo jeg til å kjøpte meg leilighet. Den ligger på Kampen(Ja, det er på øst-kanten), er på 26kvm og kostet mer enn nok. Men både jeg selv, banken og mine foreldre tror jeg kommer både kommer til å betjene utgiftene godt og trives i leiligheten. Overtagelsen håper jeg skjer om vel en uke, men det er mulig det drøyer litt lengre.

Downsiden med å flytte er jo at jeg etter hvert føler meg ganske så hjemme her i Nydalen. Jeg har jo i ganske mange månedene nå vært tredje hjul på vogna til Kari og Kristian, men faktisk aldri følt meg som det. Så det blir ganske trist å skulle flytte fra mine samboere, selv om vel noe blir enklere både for meg og dem. Jeg og Kristian har imidlertid gått opp distansen i dag, og det er fullt mulig å gå mellom leilighetene

(Leiligheten er møblert for visning - så ta det med ro, jeg skal ikke ha de håpløse lampene på soverommet)