Rett før jul ble jeg invitert på julelunsj med Stafsethneset alternative skole. Skolen er et alternativ til elever som har problemer med fullføre ordinær ungdomsskole. Selv hadde jeg en kamerat på ungdomsskolen som begynte her, noe som antagelig reddet ham gjennom grunnskolen. Omkring åtte elever får denne muligheten hvert år. Jeg kjente allerede godt til arbeidet som gjøres ved skolen. Likevel gav besøket på Stafsethneset meg inntrykk jeg trengte både jula og mer til på å fordøye.
Før man besøker en alternativ skole kan man kanskje forvente at elevene også er litt “alternative”. Om det ikke hadde vært for de alternative omgivelsene på Stafsethneset ville imidlertid ikke jeg oppdaget at dette var en alternativ skole. Elevene på skolen er akkurat som andre elever; en samling av svært ulike, men flotte ungdommer. Felles har de bare at de har havnet utenfor i den ordinære grunnskolen, av individuelle årsaker.
Samholdet er virkelig på topp. Den dagen jeg var der fikk en av elevene, som foreløpig kun har vært der på midlertidig plass, vite at hun var velkommen fast. Det var blanke øyner både hos lærere, elever og hos meg.
Lærerne sier at om de var slitne etter en skoledag før, er det småtteri i forhold til hvordan de kan føle det etter en dag her. De er tilgjengelig hele dagen for alle elevene. Det finnes ikke noe personalrom eller kontor å trekke seg tilbake til. Det koster å gi et ekstra godt tilbud både for lærere og for kommunen. Det er imidlertid verdt hver krone helt uten tvil. For hvert individ som hindres i å falle utenfor skoleløpet tjener samfunnet millioner og gevinsten for den enkelte kan ikke måles i kroner.
Det viktigste er selvsagt at flest mulig ikke faller utenfor, men får tilpasset opplæring og hjelp på den skolen de velger å gå på. Hvor viktig det likevel er å ha et tilbud som det Ålesund har på Stafsetneset for de som faktisk faller utenfor eller ikke passer inn i den ordinære skolen, og de vil nok alltid finnes, har fått fornyet styrke for meg etter besøket på Stavsetneset.
En stor takk til både lærere og elever ved Stafsetneset Alternative skole for at de ønsket meg velkommen til julelunsj før jul.
Pauser på fylkestinget kan brukes til mye…
I helga har vi hatt navnefest for Solveig. Det meste av slekt og venner var samlet hos svigers i Kristiansund. Til kaffen var vi over 40 til stede. Det ble en fantastisk dag! Takk for alle gaver og oppmerksomhet og ikke minst takk til alle som feiret dagen sammen med oss.
De neste månedene skal jeg jobbe med fakturering i Cafe Bar Norge AS. Jobben er formidlet/jeg er utleid av Manpower. Jeg begynner allerede i morgen, så etter kun to dager fri er altså sommerferien over, og sommerjobben begynner.
Jeg gleder meg!
Har akkurat vært to dager på Angvik Gamle Hotel – fenomenalt sted! Utrolig bra hotel, spa, restaurant og ikke minst flott natur og et herlig vær. Skulle tatt bilde, men så langt kom ikke jeg. Derfor blir det kun en link, og et bilde stjålet fra VisitNorway.com, men stedet anbefales som dere skjønner!
Jeg verken er, har vært(eller kommer til å bli) en god fotball-, spiller, trener eller strateg. Likevel lar jeg meg selvsagt engasjere, og endelig vant vi! Landslagsfotball har liksom ikke vært veldig spennende de siste årene. Jeg har ingenting i mot Hareide, men resultatene har uteblitt. Og er ikke det det viktigste?
“Ja”, sier Aslak Sira Myre i en radiodebatt. “Nei”, sier Ingebrigt Sten Jensen i den samme debatten. Jensen mener Drillo-fotball er kjedelig, enkel, puritansk og protestantisk. Skikkelig fotball(slik det spilles i resten av verden..) er mer katolsk, vakker og mangfoldig. Det som slår meg er imidlertid at det siste kanskje er mest vellykket på verdensbasis, men ikke passer i lille Norge. Vi har ikke tid å vente på resultatet av mangfoldet. For oss er det viktigst å vinne, nå. Og da er jo traust Drillo-fotball kanskje å foretrekke. Resultatene er i alle fall på Drillos side. Og hva annet kan da passe bedre i landet der alle er enige i at “det er typisk norsk å være god”?
Jeg deler Jensens entusiasme for mangfoldet, det vakre og det katolske. Likevel må jeg innrømme at når det kommer til fotball er andre ting viktigere. Da er det viktigst å vinne, og det kan Drillo. Hvor ballen har vært før den havner i motstanderens mål på Color Line Stadion er meg revnende likegyldig, så lenge den havner der, og ikke i Aafks mål. Jeg håper Rekdal har lært av Drillo selv om han mener han er gått ut på dato. Etter min mening er de som taper gått ut på dato, de som vinner slik Norge gjorde mot Tyskland (for første gang siden 1936, da Hitler sto på tribunen) kan holde på så lenge de vil!
Jeg trenger vel ikke si noe mer 
Recent Comments