De siste dagene har en farlig konflikt mellom det vestlige- og det muslimske samfunn blusset opp. Etter at danske Jyllands-posten og norske Magazinet trykket karikaturtegninger av den muslimske profeten Muhammed har reaksjonene fra muslimske land vært krasse. Norske og danske flagg brennes, drapstruslene sitter løst og ropet om en nasjonal unnskyldning høres helt til Norge.

Ikke overraskende har dette skapt noenlunde tilsvarende reaksjoner fra Norge. De provoserende tegningene av Muhammed er etter hvert å finne på ganske mange nettsider og blogger. Demokratiet og ytringsfriheten vår er nok nest etter OL-gull og janteloven det vi er mest stolte av. Dette demonstrer mange til fulle nettopp med å vise frem tegninger ala dem som kostet Theo van Gogh livet, da han etter å ha tegnet Muhammed fikk strupen skåret over på åpen gate. Ytringsfriheten gir oss nettopp retten til å ytre våre meninger uten å risikere annet enn at noen slår tilbake med samme mynt. Med unntak av enkelte trusler om terror har heldigvis også de sterke reaksjonene fra den muslimske verden så langt vært av samme mynt. Å se norske flagg bli brent vekker selvsagt reaksjoner, men det er vel og kun et utløp for en meningsytring – som ytringsfriheten beskytter. Kravet noen stiller om å trekke tilbake bistand og støtte har derfor lite å gjøre i et land med nettopp ytringsfrihet.

Kanskje skulle også jeg ha lagt ut et bilde av Muhammed på www.svein-helge.com? For å demonstrere min uforbeholdne støtte til ytringsfriheten og avisenes rett til å trykke hva de måtte ønske. Nei, selv med rød-grønn regjering føler jeg meg så trygg på min ytringsfrihet at jeg lar være å provosere unødvendig. Det er ikke alltid like lurt å kjøre så fort fartsgrensen tillater. Det er heller ikke alltid like lurt å gjøre bruk av sine rettigheter fullt ut kun for å vise de frem.

En nasjonal unnskyldning for en av et lands mest grunnleggende rettigheter burde selvsagt være helt utelukket. Hva så om vi får et tragisk og voldelig utfall av dette? Er blogg -provokasjoner og -demonstrasjoner verdt det? Er ytringsfriheten vår verdt det? Vi får inderlig håpe det.

Mye hyggeligere søndag skal det godt gjøres å ha i en ellers kald januar måned. Først på programmet sto Gudstjenesten i Slottskapellet. Jeg tror det er få kapell som kan konkurrere med dette om flott utsmykning – det lever opp sin plassering. Senere hadde jeg en flott tur med Iman fra Frognerseteren og helt ned til Majorstua. Turen tar, med kafébesøk i Holmenkollen, ca. 2,5 time. Helgen om to uker skal vi enten ha kjelke eller ski – for hvor artig ser det ikke ut å kaste seg utfor fra toppen med kjelke!? Og nå førstkommende helg reiser jeg til Ålesund for å hente ski ☺ (og for å møte i Bystyret)

Nå gjenstår bare en aktivitet. Jeg, Iman og Kari skal på Klingenberg å se Oljeberget, den nye kritikerroste filmen om Jens Stoltenberg som på ulykksalig vis ble statsminister i høst.

Helt til slutt vil jeg gjerne dele et dikt med dere og. I motsetning til Odd Magne har jeg ikke begynt å skrive dikt selv, så jeg tar ikke æren for det. Diktet fikk min kjære søster av sin vertsmamma i USA når vår kjæreste Morfar døde tidligere i høst. De fleste savner vel noen, og da finner de kanskje uavhengig av tro trøst i noen av versene.

”
Merry Christmas From Heaven:

I still hear the songs
I still see the lights
I still feel your love on
cold and wintery nights.

I still share your hopes
and all of you cares,
I`ll even remind you to
please say your prayers.

I just want to tell you,
you still make me proud
You stand head and shoulders
above all the crowd.

Keep trying each moment
to stay in His grace
I came here before you
to help set your place.

You don`t have to be
perfect all the time,
He forgives you the slip
if you continues the climb.

To my family and friends
please be thankful today,
I`m still close beside you
in a new special way.

I love you all dearly
now don`t shed a tear,
Cause I`m spending my
Christmas with Jesus this year.
”

Og med det ønsker jeg dere alle en riktig god uke!

Kanskje er det litt sent å skrive om helgen som var når helgen som kommer er nærmere i tid, men de første dagene denne uken har rett å slett flydd av gårde(i motsetning til SasBraathens). Torsdag for snart en uke siden satt jeg meg i alle fall på toget med retning syd mot Kristiansand. Heldigvis reiste jeg ikke vel et døgn senere. For passasjerene på toget som gikk kvelden etter fikk et ublidt møte med Sørlandet. 7 timer innesnødd midt i ”ingen manns-land”.

Selv om jeg fikk en noe bedre velkomst i Kristiansand kan man trygt fastslå at snøen preget besøket. Fredags morgen og formiddag gikk med til snømåking (min fetter måket senere to ganger til samme dag). For denne helgen snødde det virkelig på Sørlandet. Og landsdelen vi ellers forbinder med sommer er kanskje ikke den her i landet som forbereder seg best på vinter. Bedre brøytet blir det vel heller ikke når brøyteansvarlig i kommunen er på ferie i sydligere strøk. Jeg var kanskje ikke den eneste som tenkte at det nok hadde vært best om hele Kristiansand hadde vært sendt sørover.

Storparten av min familie i Kristiansand, som var de jeg besøkte, var faktisk så heldige at de hadde bestilt fly til Grand Canaria lørdags ettermiddag. Det tro jeg forsiktig sagt var nødvendig. Jeg våknet lørdag til en tante som var så sint jeg aldri har sett henne før – nettopp på snøen. Humøret må imidlertid ha blitt et annet når de kom til Grand Canaria. Allerede tirsdag fikk jeg beskjed om at de hadde investert i fast eiendom på øyen nordvest for Afrika. Eller kanskje var det nettopp med den sørlandske snøen enda frisk i minne investeringen ble foretatt.

For ikke å gi et ensidig negativt bilde verken av snøen eller sørlendingene må jeg avslutte med å fortelle at jeg og min kusine hadde en helt fantastisk skitur på søndagen. Føret var topp! Selskapet upåklagelig. Utstyret og smurningen bedre enn om jeg selv skulle skaffet det til veie. Slike skiturer er nok uten tvil noe av den hyggeligste treningen man kan få. På tross av en ”snø-hissig” tante kan jeg heller ikke annet enn å skryte uhemmet av vertskapet. Det er få steder jeg trives bedre enn hos familien min i Kristiansand.

Når det er sagt, Ane Therese; så kan det selvsagt likevel ikke måle seg med Ålesund…….. ☺

Da er vi vel inne i et nytt år, og har lagt bak oss enda et opplevelsesrikt år avsluttet med en alltid like koselig jul. For min egen del har store deler av julen, det vil si alle dager som ikke er røde på kalenderen, gått med til å jobbe. I morgen er imidlertid min siste dag på jobb denne julen, så onsdag morgen flyr SasBraathens meg tilbake til Oslo for å starte på studiene igjen. Etter nylig å ha fått dommen etter høstens eneste eksamen, konstaterer jeg at våren må bringe med seg flere lesetimer enn høsten gjorde.

Bare lesing blir det imidlertid ikke. Etter noen rolige måneder uten politikk i det hele før jul, er det vel på tide å igjen engasjere seg i partiets og landets ve og vell. I tillegg er det på høy tid å ofre kveldstimene av studentlivet noe mer tid. Etter en jul her hjemme med mine gode kamerater Trond og Bjørn Ove, burde jeg vel være godt forberedt.

Hva vil så det nye året bringe? Jeg vil ikke gjøre meg til noen spåmann, men jeg har jo allerede nevnt at det må leses mer. I tillegg har jeg et håp om igjen å bli litt flittigere med helsebringende fysisk aktivitet. Og sist, men ikke minst, er det meget mulig at jeg i løpet av året slår til å investerer i fast eiendom. Bankene lover meg i alle fall all den hjelp jeg kan betale for.

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år!

Med en å annen sluddbyge senker nå julefreden seg her på Hankane. Noen trodde kanskje at den skulle komme i går morges, eller helst på lillejulaften. For min del fungerer det ikke slik. Programmet har vært fullpakket med jobb, planlegging og gjennomføring av årsmøte i Ålesund UH, vasking og ikke minst julegaveshopping. Det siste gjorde jeg stort sett unna mellom kl. 2015 og 2100 på lillejulaften. Jeg hadde nesten hele Moa for meg selv, så det gikk fort og flott! Når jeg i tillegg hjelper til under gudstjenesten på Blindheim bedehus julaften, så blir det travelt helt frem til ribbene står på bordet. Sent blir det stort sett også, men i år var vi faktisk ferdig å åpne pakker ved midnatt, og det er lenge siden sist vi var ferdig så tidlig☺

I dag var jeg tidlig oppe(dvs. 0930) for å ta med meg gamle Tante Inger på juledagsgudstjeneste i Spjelkavik Kirke. Men nå er det altså rolig her. Ikke skal jeg på jobb før tirsdag, og ikke er det noe annet som stresser meg opp, så nå har julefreden altså senket seg! ☺

For de som sier de ikke får julestemning i år, eller får sen julestemning. Jeg hørte et veldig interessant radioreportasje fra Sør-Afrika i går, der NRKs korrespondent i Afrika, Tomm Kristiansen, fortalte om hans søken etter julestemningen i Afrika. Etter å ha hørt Desmund Tutu preke om juleevangeliet satt i scene i Sør-Afrika, skjønte han at det han ikke fant var tradisjonene, været og familiesammenkomstene. Julebudskapet var like tilstede der som hjemme, og like mye å glede seg over, selv om andre momenter med julen kunne være triste.

Det var dagens visdomsord…

Ha ei fortsatt fredelig og god jul!

Nå nærmer eksamen seg virkelig med stormskritt. Om under 12 timer sitter jeg der å skriver for harde livet. Etter en lang dag på lesesalen var det godt å komme hjem, selv om lesingen ikke er helt over enda. Jeg har nok ikke lest så mye før en eksamen siden videregående, men likevel føler jeg langt i fra at jeg kan nok. Det går nok, men kanskje blir det ikke helt godt nok.

Siste kvelden i Oslo på flere uker er det og nå. Egentlig skulle jeg først hjem ut på kvelden i morgen, men så fikk jeg et aldri så lite konsulentoppdrag som jeg må komme meg hjem til Ålesund å få startet på så snart eksamenen er ferdig. Så nærmer jeg meg altså ferdig med mitt første halvår som student i Oslo. Jeg er kanskje ikke den studenten som har tilbrakt mest tid i byen dette halvåret, men noen uker har det nå blitt

I går kveld avsluttet jeg og Trond halvåret med storstilt konsert i Oslo Spektrum. Nobels Fredspriskonsert gikk av stabelen til ære for IAEA og Mohamed ElBaradei. En særdeles verdig vinner med et verdig publikum ☺ Jeg og Trond skal gjenta suksessen neste år, men da med hver vår date. (Hørte jeg noen som ville være med?)

Jeg kan heller ikke la være å nevne at Helge var på besøk her i helgen, fra fredag til søndag. Jeg har lovet han et helt innlegg om Krf på bloggen, men det får bli en annen dag.

Ønsk meg lykke til på eksamen!

Det er ikke hver dag man som student får nydelig mat på en ellers ordinær torsdag. Men når husverten har eierinteresser i klippfiskeksport og mora til kjæresten hans er klippfiskkokk, ja da kan torsdagsmiddagen smake rett så godt.

Jeg er ellers overveldet over all interessen for min lille blogg. Helt bortkastet er det altså ikke likevel å bruke noen minutter her en gang inn i mellom. God avveksling fra eksamenslesing kan det jo også ses på som. Eksamen er altså på tirsdag, så enda har jeg god tid. Leste de siste sidene av pensum i det fantastisk spennende faget ex.phil tidligere i dag, så da gjenstår kun repetering og organisering av stoffet.

Helgen som nærmer seg kommer imidlertid ikke til å bli særlig preget av eksamensnerver. Trond kommer til Oslo lørdag formiddag(om ikke flygelederne nyser) for å bruke lørdagen sammen med meg på shopping, og søndagen på Nobelkonserten i Spektrum. Billettene ble kjøpt på auksjon for et uanstendig høyt beløp, så jeg håper vi får valuta for pengene! ☺

Til Bo og flere som etterlyser den noe omtalte engelsken, så avventer jeg det til forventingspresset legger seg. Jeg har i tillegg bestemt meg for å erobre blogg-Norge først. Så går jeg over til engelsk når jeg har erobret Norge og er på vei ut i verden.

Ha en fortsatt fin aften alle sammen!
(Du også Trond)

Da har jeg og kastet meg på den etter hvert så populære trenden med blogging. Noen har kanskje hørt meg si, for omtrent tre uker siden, at dette hadde jeg verken tid eller lyst til. Vel, ting har endret seg. Og omsider fikk også jeg lyst til å kaste meg på denne bølgen.

Tanken var først at jeg skulle skrive på engelsk. For såpass selvinnsikt har jeg, at jeg nok kunne trenge litt mer skrivetrening på engelsk. Etter et lite forsøk ble jeg imidlertid høvlet ned av en jeg tidligere i dag regnet som en av mine beste venner. Man skulle kanskje tro at han av alle burde kjenne til min dårlige selvtillitt og store personlige problemer, men det gjorde han altså ikke. Heretter blir det derfor norsk.

Det nærmer seg eksamen - så oppdateringene her blir nok ikke daglige de første dagene, men kanskje, etterhvert….

Ha en flott dag! (til alle, utenom Trond!)