Ulempen med at Solveig sovner før leggetid lørdag kveld er at søndag morgen begynner ekstra tidlig. I utgangspunktet er det jo ikke noe i veien med en tidlige start på dagen, men jeg føler at akkurat søndager burde begynne etter syv, eller i alle fall etter seks.
Hva bruker man så en søndag morgen til før kjæresten og resten av verden har våknet? Jo, da får man unna litt husarbeid, vanner blomster, leser aviser, blogger og leser til eksamen. Sistnevnte skjer bare når det er tre dager igjen til eksamen. Den siste eksamenen dette semesteret! Når klokken er 15:15 onsdag 26.mai er det endelig slutt på lesingen for dette semesteret. Da gjenstår kun noen få møter før det er skikkelig sommer med strålende vær, Spania og fri.
Før den tid skal det altså leses enda litt mer. Dagens høydepunkt blir uansett en tur i marka med bæremeis og nye tursko. Normarka er topp selv i overskyet vær.
Mye har forandret seg etter at Solveig ble den mest selvfølgelige delen av livet. I dag endret også skituren seg. Med en pulk like gammel som meg(eller i alle fall innkjøpt til å frakte meg i) gikk jeg med hele familien og svigerfamilien rundt “Porten” på Oppdal. Opplevelsen er udelt positiv. Likevel merker jeg det ekstra godt i legger, lår og knær. Det er pluselig ikke så enkelt å stanse når noen dytter bakfra. Heller ikke er det enkelt å skøyte når noe plutselig river deg tilbake.
Uansett og enkelt oppsumert er jeg fornøyd med å ha med meg ei blid Solveig ut på påskefjellet. Ekstra trening blir det jo også. Og ikke minst følte jeg meg som en komplett småbarnsfar med pulken på slep!
Jeg er nylig blitt styreleder i sameiet hvor vi bor på Grünerløkka. Etter en uke i vervet kan jeg fastslå at jeg er både underbetalt og overarbeidet, men hva gjør man vel ikke for felleskapet?
Bakgrunnen for å påta seg vervet er selvsagt at vi trives godt på Grünerløkka og håper å bo her i flere år. Sentralt, urbant og koselig. I tillegg har vi mange gode naboer vi raskt fikk god kontakt med og utsiktene er gode for at Solveig får både yngre og eldre venninner i oppgangen.
Noe skulle vi imidlertid gjerne vært uten. Å bo i 5.etg uten heis hadde vært utfordrende nok om ikke oppgangen tilnærmet konstant stanker gatekjøkken. Gjerne med en eim av svidd. Så skulle man kanskje tro at problemet var over i det man lukket døra, men så enkelt er det ikke. Da begynner vifta(som forøvrig ikke har god effekt) å dure. Hyggen på verandaen er kraftig redusert, og duringen er også med verandadøra lukket både ulovlig og til å bli sprø av(bydelsoverlegens ord begge deler).
Det er også fastslått at både pizzadriften og viften er ulovlig og saken er behørlig dekket av lokalavisa Aftenposten. Det har imidlertid ikke løst problemene så langt, så her får styreleder Hanken seg en voksen oppgave. I tillegg ligger sameiet i strid med en utbygger og har dårlig økonomi.
Nok en gang, hva gjør man vel ikke for fellesskapet?
Formiddagen ble tilbragt på trilletur i frognerparkwn hvor barnas Holmenkolldag ble arrangert. Verdens største barneskirenn og en skikkelig folkefest! Mange tusen barn og like mange foreldre. Selvsagt måtte Solveig få med seg dette, selv om hun foreløpig ikke kan gå på egne bein. Det blir neste år!
Skiforeningen fortjener all mulig ros for dette flotte engasjementet, som kanskje viser at alt ikke handler om gener, men at miljøet også er viktig 
Uansett tror jeg nok fortsatt vi har et genetisk fortrinn og siden vi blir født med ski på beina!
Endelig kom snøen og kulden til Oslo! Litt lite og hard snø enda, men nydelig å være ute i marka!
Hva gjør man når samboeren er på møte i Molde og tjener penger. Jo da tar man med seg veslejenta på tapasbar for å spise lunsj. Det åpenbarer seg stadig nye gode spisesteder her på Grunerløkka , men dette var en høydare! Delicatessen – spansk tapasbar – anbefales på det sterkeste!
Jeg tok med Sissel på sushirestaurant – ingen stor suksess.. “oi, det er jo rå fisk” fulgt opp av “æsj, det smaker rå fisk”.. Det hele oppfulgt av en ny bestilling, denne gang med kylling.
Som dere ser på bildet trivdes imidlertid Solveig godt – hun fikk ikke sushi.
Legger ut noen bilder fra en liten flytur jeg og Sissel fikk være med på over Kristiansund og Atlanterhavsveien. I et ett-motors propellfly tok vi av og sirklet over byen og omlandet. Virkelig en opplevelse!
Når vi kom til Spania for vel en uke siden hadde vi et par dager med ekstremt mye nedbør. I natt fortsatte det med et tordenvær som fikk huset til å riste, og vinduene til å klirre. På kjøreturen til butikken i morges fant jeg fort ut at vann ikke forsvinner helt av seg selv her nede heller. Hovedveiene ser stort sett ok ut, men en rekke av sideveiene er rett og slett oversvømt. Vannspruten står fra kumlokk midt i gatene og mange av markene er dekket med vann. Ikke minst viser det igjen i ellers knusktørre elveleier som nå er store og kraftige elever.
Ikke akkurat sydenvær, men ganske fasinerende likevel. Uansett er det ikke nok til å ønske seg hjem til Norge igjen med det første. Temperaturen er fortsatt over 20 grader, og torsdag er det meldt 27 grader og full sol igjen!
Etter at valget var overstått pakket jeg og familien min kofferten og dro på ferie til Spania. Her slapper vi av og nyter god mat og drikke. Spesielt spennende har det vært å treffe en del av “svigers” spanske venner. Litt jusslesing har det blitt, men mer bør det bli. Jogging med barnevogn hver morgen gjør også sitt til at dette nok blir akkurat den oppladingen jeg trenger før høsten slår inn for fullt.
Tilbake i Norge 10.oktober – heldigvis lenge til enda…
Recent Comments