Jeg er nylig blitt styreleder i sameiet hvor vi bor på Grünerløkka. Etter en uke i vervet kan jeg fastslå at jeg er både underbetalt og overarbeidet, men hva gjør man vel ikke for felleskapet?
Bakgrunnen for å påta seg vervet er selvsagt at vi trives godt på Grünerløkka og håper å bo her i flere år. Sentralt, urbant og koselig. I tillegg har vi mange gode naboer vi raskt fikk god kontakt med og utsiktene er gode for at Solveig får både yngre og eldre venninner i oppgangen.
Noe skulle vi imidlertid gjerne vært uten. Å bo i 5.etg uten heis hadde vært utfordrende nok om ikke oppgangen tilnærmet konstant stanker gatekjøkken. Gjerne med en eim av svidd. Så skulle man kanskje tro at problemet var over i det man lukket døra, men så enkelt er det ikke. Da begynner vifta(som forøvrig ikke har god effekt) å dure. Hyggen på verandaen er kraftig redusert, og duringen er også med verandadøra lukket både ulovlig og til å bli sprø av(bydelsoverlegens ord begge deler).
Det er også fastslått at både pizzadriften og viften er ulovlig og saken er behørlig dekket av lokalavisa Aftenposten. Det har imidlertid ikke løst problemene så langt, så her får styreleder Hanken seg en voksen oppgave. I tillegg ligger sameiet i strid med en utbygger og har dårlig økonomi.
Nok en gang, hva gjør man vel ikke for fellesskapet?
Formiddagen ble tilbragt på trilletur i frognerparkwn hvor barnas Holmenkolldag ble arrangert. Verdens største barneskirenn og en skikkelig folkefest! Mange tusen barn og like mange foreldre. Selvsagt måtte Solveig få med seg dette, selv om hun foreløpig ikke kan gå på egne bein. Det blir neste år!
Skiforeningen fortjener all mulig ros for dette flotte engasjementet, som kanskje viser at alt ikke handler om gener, men at miljøet også er viktig 
Uansett tror jeg nok fortsatt vi har et genetisk fortrinn og siden vi blir født med ski på beina!
Sunnmøre er tettpakket med spennende arbeidsplasser. Store og spennende bedrifter som ikke bare er internasjonalt rettet, men også internasjonalt ledende. Farstad, Rolls-Royce, Ekornes og Ulstein Group er noen. Man skulle tro at dette tiltrakk seg de beste hodene fra hele landet. Slik er det dessverre ikke. Kunnskapen om næringene på Sunnmøre er ikke like god i Trondheim, Oslo og Bergen som her lokalt. Heller ikke oppleves Sunnmøre som sentrum av verden, selv om det er vanskelig å skjønne for en sunnmøring.
På studiesteder som UIO, NHH og NTNU er de fleste store aktører i næringslivet på plass for å kjempe om de beste hodene. Mange små og store regioner er også tilstede. Alle kjemper de om fremtidens arbeidskraft og kampen blir stadig tøffere. Det er påfallende få, om i det hele tatt noen fra klyngene her på Sunnmøre tilstede på disse arenaene. Trenger man ikke topp utdannet arbeidskraft, satser man på at de som trengs uansett flytter hjem, eller tenker man ikke så stort? Uansett hva svaret er, er det på tide å endre seg.
En felles traineeprogram mellom bedriftene på Sunnmøre vil med den rette markedsføringen trekke flere og dyktigere studenter og nyutdannede til Sunnmøre. Den vil gi de store aktørene muligheten til å rekruttere kompetent og dyktig arbeidskraft blant de aller beste hodene. En trainee-ordning for de beste og dyktigste vil også ha virkning utover de som kommer hit som traineer. Fokus på og markedsføring av en slik ordning vil styrke Ålesund og Sunnmøres posisjon som et attraktivt senter for kunnskapsarbeidsplasser.
I tillegg til trainee-ordningen bør Ålesund dra i gang en ”velkommen hjem-messe”. Dette er et kjent konsept fra andre byer og kommuner. Kommunen bør i samarbeid med flest mulig bedrifter invitere til en samling som viser frem Ålesund og Sunnmøre som et spennende arbeidsmarked for alle yrkesgrupper. Fokuset bør være bredt og rettet mot alle utflyttede, alt fra lærere og sykepleiere til leger og veterinærer. som alle kommer jul. En nylig avlagt masteroppgave viser at andelen av de som flytter ut for å studere og som kommer tilbake igjen kun er halvparten så stor i Ålesund som i Molde og Kristiansund. Det viser at potensialet er stort. Det er bare bra å flytte ut for å studere og hente erfaring, men det er enda bedre om disse flytter hjem igjen.
Ålesund og Sunnmøre vokser i antall innbyggere og får et stadig større og sterkere næringsliv. Er det da behov for å satse mer på rekruttering generelt og mer på rekruttering av de aller beste hodene? Mitt svar er et entydig ja. Tenk hvor vi kan komme om vi rekrutterer enda bedre og enda flere. Det kan også godt hende det blir tvingende nødvendig om noen år. Uansett bør vi komme i gang nå!
Den siste uken har det vært stort fokus på Høyesteretts avgjørelse i den såkalte rederisaken. Hovedfokuset har vært på skatt, men det er slett ikke bare skatt det dreier seg om. Det faktiske spørsmål er om Stortinget kan endre skatteordninger med tilbakevirkende kraft. Høyesterett konkluderte med at det er i strid med grunnloven og opphevet ligningen for rederiene.
Avgjørelsen har ikke gjort stort inntrykk på SV. Det blir hevdet at rederiene likevel skylder staten pengene, altså på tross av at Høyesterett har gitt rederiene medhold. Dette er skumle tanker og viser at SV har liten resepekt for grunnloven og dessto større tro på det totalitært flertall. Konsekvensene av SVs syn vil være at vi ikke lenger vil kunne forholde oss til lover og regler som gjelder i dag. Dette ville ikke bare ha skapt usikkerhet i forretningslivet. Det ville også fått alvorlige konsekvenser for vår rettssikkerhet og vært en uthuling av rettsstaten.
Paradokset med hele saken er at SV er med på å innføre en null-skatt ordning for rederiene for fremtiden. Nå er det altså ikke så nøye å skattlegge rederiene. Noen mener også at den gamle og nå ulovlige skatten er prisen rederiene må betale for den nye ordningen. Dette blir i alle fall lite konsekvent. Rederiene som allerede er i Norge og har vært her i en årrekke skal altså betale regningen for at andre rederier skal få flagge hjem til null-skatt.
Etter mitt syn viser SV her sitt sanne ansikt. Lite prinsipielle, lite konsekvente og lite rettferdige. De ønsker å gå over alt og alle i sin kamp mot den private kapitalen, også Høyesterett. Rettsstaten er det tydeligvis ikke plass til i SV-staten.
Rett før jul ble jeg invitert på julelunsj med Stafsethneset alternative skole. Skolen er et alternativ til elever som har problemer med fullføre ordinær ungdomsskole. Selv hadde jeg en kamerat på ungdomsskolen som begynte her, noe som antagelig reddet ham gjennom grunnskolen. Omkring åtte elever får denne muligheten hvert år. Jeg kjente allerede godt til arbeidet som gjøres ved skolen. Likevel gav besøket på Stafsethneset meg inntrykk jeg trengte både jula og mer til på å fordøye.
Før man besøker en alternativ skole kan man kanskje forvente at elevene også er litt “alternative”. Om det ikke hadde vært for de alternative omgivelsene på Stafsethneset ville imidlertid ikke jeg oppdaget at dette var en alternativ skole. Elevene på skolen er akkurat som andre elever; en samling av svært ulike, men flotte ungdommer. Felles har de bare at de har havnet utenfor i den ordinære grunnskolen, av individuelle årsaker.
Samholdet er virkelig på topp. Den dagen jeg var der fikk en av elevene, som foreløpig kun har vært der på midlertidig plass, vite at hun var velkommen fast. Det var blanke øyner både hos lærere, elever og hos meg.
Lærerne sier at om de var slitne etter en skoledag før, er det småtteri i forhold til hvordan de kan føle det etter en dag her. De er tilgjengelig hele dagen for alle elevene. Det finnes ikke noe personalrom eller kontor å trekke seg tilbake til. Det koster å gi et ekstra godt tilbud både for lærere og for kommunen. Det er imidlertid verdt hver krone helt uten tvil. For hvert individ som hindres i å falle utenfor skoleløpet tjener samfunnet millioner og gevinsten for den enkelte kan ikke måles i kroner.
Det viktigste er selvsagt at flest mulig ikke faller utenfor, men får tilpasset opplæring og hjelp på den skolen de velger å gå på. Hvor viktig det likevel er å ha et tilbud som det Ålesund har på Stafsetneset for de som faktisk faller utenfor eller ikke passer inn i den ordinære skolen, og de vil nok alltid finnes, har fått fornyet styrke for meg etter besøket på Stavsetneset.
En stor takk til både lærere og elever ved Stafsetneset Alternative skole for at de ønsket meg velkommen til julelunsj før jul.
Å lese utspill fra SV kan mang en gang føles som å lese avisen på 1.april. Man vet ikke helt hva man skal tro på. Ei heller om man bør le eller grine. Et slikt utspill kom min gode kollega i fylkestinget Jan Magne Dahle med på NRK M&R i dag. Han mener staten bør ta mer ansvar for å lære innvandrere nynorsk. Jeg skulle tro at våre nye landsmenn har mer enn nok med å lære seg norsk, skaffe seg jobb og ellers finne seg til rette i nye omgivelser. Jeg skulle også tro at staten har mange viktigere utfordringer i integreringspolitikken enn å lære innvandrere nynorsk. Jeg nevner et lite knippe; kjønnslemlesting, tvangsekteskap, sysselsetting, blasfemi, likestilling og enda er det flere.
Verden kan nok virke liten og nynorsken stor fra metropolen Volda for nynorskmannen Dahle. Jeg anbefaler likevel Dahle til å holde nynorsktvangen til grunnskolen og den videregående skolen. La ikke nynorsken være det første våre nye landsmenn må slite med – da er jeg redd de pakker kofferten og reiser videre.
Endelig kom snøen og kulden til Oslo! Litt lite og hard snø enda, men nydelig å være ute i marka!
Hva gjør man når samboeren er på møte i Molde og tjener penger. Jo da tar man med seg veslejenta på tapasbar for å spise lunsj. Det åpenbarer seg stadig nye gode spisesteder her på Grunerløkka , men dette var en høydare! Delicatessen – spansk tapasbar – anbefales på det sterkeste!
Etter nesten en uke beklager smp påstanden om at Presten Beite løy. Beite og prosten er også ute å forsvarer prosessen. Standpunktet forsøker de imidlertid ikke å forsvare. Hvorfor ikke? Det er jo det som har engasjert og sjokkert.
Ønsker kirken å være en aktør i samfunnsdebatten, slik de fremstår f.eks. i klimadebatten, må de også kunne forsvare sine egne kontroversielle standpunkt. Spesielt slike som dette, som i alle fall for meg er helt uforståelig.
og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til.” Vi som har lest Sunnmørsposten de siste dagene har fått med oss at noen mener dette ikke gjelder alle barn. En vikarprest i Borgund nektet å døpe et barn med lesbiske foreldre. Det er ifølge han i strid med en 2000 år gamle lære. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvor han henter det fra. Jeg skjønner ikke hvordan prester kan nekte et uskyldig barn å bli døpt med bakgrunn i foreldrenes livsførsel. Enda værre blir det når flere andre prester støtter han. Ikke forsøker de å forklare hvorfor heller. Faktisk forsøker presten først å dekke over det, med å lyge til Sunnmørsposten om sin kjennskap til saken. Det setter hans egen oppførsel i et enda merkeligere lys, da løgn vel i alle fall ikke har noe i kirken å gjøre.
Biskopen som naturlig nok har grepet inn viser også etter mitt syn manglende evne til å skjønne konsekvensene av hendelsen. Hun stiller seg undrende til hvorfor dette opplevdes vanskelig for foreldrene så lenge det faktisk ble en dåp. Så lenge alle prester ikke er like ille skal det liksom være helt greit. Hva med å vise litt empati og forståelse, og ikke minst lære litt om kommunikasjon fra sitt eget forbilde Jesus.
Recent Comments