Møte fire dager til ende er kanskje ikke en students beste oppkjøring til eksamen, men noen godbiter kommer det selv fra fylkestingets talestole. I dag vil jeg spesielt trekke frem Reidun Klokk Kjærvåg fra Sunnmørslista. På forrige tingsamling var hun slakteriets sterkeste talsmann. I dette tinget ønsker hun tiltak for å redusere kjøttkonsumet. Jeg ser for meg at Tjervåg kommer tilbake i neste fylkesting med forslag om en egen kjøttavgift i M&R, for å redusere kjøttkonsumet og opprettolde slakteriet i Ålesund.
IB – International Baccalaureate – er et internasjonalt utdanningstilbud som finnes i 138 land på ca. 2000 skoler. I Norge finnes det på 18 skoler, men foreløpig ingen i Møre og Romsdal. Det er det på tide å gjøre noe med!
IB-linjen blir et tilbud på Vg2 og Vg3 med all undervisning på engelsk. Det vil være en god videreutvikling av det studiespesialiserende tilbudet. Motiverte elever får en mulighet til ekstra utfordringer og å bli bedre utrustet til videre studier og ikke minst til et internasjonalt arbeidsmarked. Tilbudet er helt i tråd med utviklingen i arbeidsmarkedet og passer godt sammen med det internasjonalt rettede næringslivet vi har på Sunnmøre.
I sist møte i Utdanningsutvalget fikk jeg jeg flertall for at det skal arbeides med oppstart av en IB-linje på Spjelkavik videregående skole i Ålesund høsten 2011. Arbeidet med å få de internasjonale godkjenningene tar litt tid, derfor er dette så raskt det lar seg gjøre. Endelige vedtak og bevilgninger gjenstår, men vi har nå tatt et godt steg videre på veien med å videreutvikle det studiespesialiserende utdanningstlbudet og å opprette en IB-linje i Ålesund og på Spjelkavik vgs.
Jeg tok med Sissel på sushirestaurant – ingen stor suksess.. “oi, det er jo rå fisk” fulgt opp av “æsj, det smaker rå fisk”.. Det hele oppfulgt av en ny bestilling, denne gang med kylling.
Som dere ser på bildet trivdes imidlertid Solveig godt – hun fikk ikke sushi.
Nok en gang har jeg gleden av å delta på Ungdommens fylkesting (UFT). Ungdom fra nesten alle kommunene i fylket samles denne helgen i Ulsteinvik for å diskutere politikk. Jeg er fylketstingets utsending, og har i tillegg gleden av å lede valgkomiteen som skal innstille på nytt ungdomspanel. Både i intervjurundene og i debatten i salen dukker den ene etter den andre opp med et boblende engasjement. For en UFT-pensjonist og nå “gammel-politiker” som meg er dette god inspirasjon. Den utolmodigheten som er her skulle vi hatt mer av i det virkelige fylkestinget og. Sakskunnskapen og ikke minst forståelsen for de politiske prosessene er større her enn hos de fleste av mine studievenner og mye bedre enn hos mange næringslivsfolk.
Fylkestinget og folk flest bør krysse fingrene og håpe at flest mulig av disse unge politikerne fortsetter å engasjere seg og blir fremtidens kommune- og fylkespolitikere. Det vil løfte nivået og engasjementet i fylkestinget, og det vil trygge fremtiden til Møre og Romsdal.
Nok en gang er spørsmålet om lokalisering av restaurant- og matfag (RMF) på nordre Sunnmøre oppe til politisk behandling. Nok en gang innstiller utdanningsavdelinga på at tilbudet bør legges til Ålesund. Nok en gang mener rektor, de fleste av de ansatte og næringa det samme. Nok en gang anbefaler Y-nemnda (Yrkesopplæringsnemnda), hvor LO og NHO har flertall, enstemmig å flytte RMF til Ålesund. Man skulle tro at dette gjorde avgjørelsen enkel også i politiske organ. Den gang ei.
Å endre skolestrukturen i Møre og Romsdal er lettere sagt enn gjort. Kun et fylke har en mer fragmentert skolestruktur enn M&R. Denne fragmenterte skolestrukturen koster skjorta. Det gjør den også i denne saken. Forskjellen mellom driftskostnaden i Ålesund vs. Ørskog er 3-4 mil.kr. Investeringskostnaden er 70 mil.kr. vs. 130 mil.kr.
Alt dette er realpolitiske grunner for å flytte RMF til Ålesund. Så til den viktigste grunnen, rekrutteringen. M&R er norges største matfylke. Ålesund er matbyen. Her ligger restauranter, her ligger produksjonsbedrifter og her arrangeres det NM i bl.a. kokkekunst. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for fremtiden til hele næringen. I dag rekrutteres det for få. Sammenligner man RMF på nordre sunnmøre med RMF i Kristiansund er det omtrent halvparten så stor andel av elevene som velger RMF. Årsaken er klar. I Kristiansund ligger tilbudet på en byskole. Det ligger på et sted der mange ungdommer bor og enda flere vil bo. På nordre Sunnmøre er det motsatt. Tilbudet ligger på et sted hvor det bor få ungdommer, og på et sted som ikke akkurat er drømmestedet for andre heller. Det er ikke langt mellom Ålesund og Ørskog. Det går buss hver time og det er selvfølgelig like langt fra Ålesund til Ørksog som fra Ørskog til Ålesund. Problemet med Ørskog er at bussen til Ørskog går mot strømmen. Man kan kan ønske så mye man vil å snu strømmen. Det er like vanskelig, for ikke å si umulig, mellom Ørskog og Ålesund som mellom Mjøsa og Oslofjorden. Det er synd hvis et fagmiljø og ei næring skal bli skadelidende i en slik kamp håpløs kamp.
Vi trenger et fremtidsrettet RMF-tilbud på nordre Sunnmøre som rekruterer bredt og godt. Vi trenger et sterkt fagmiljø blant elever, ansatte og omliggende bedrifter og vi trenger samhandling mellom skole og næringsliv. Vi trenger det beste RMF-tilbudet vi kan greie å få. Alle piler peker mot Ålesund.
Legger ut noen bilder fra en liten flytur jeg og Sissel fikk være med på over Kristiansund og Atlanterhavsveien. I et ett-motors propellfly tok vi av og sirklet over byen og omlandet. Virkelig en opplevelse!
Pauser på fylkestinget kan brukes til mye…
Etter å ha ligget i hi gjennom stort sett hele valgkampen har Arbeiderpartiets 2.kandidat til Stortinget(og nå stortingsmann) Svein Gjelseth hatt daglige medieoppslag om fremtiden til Fiskeridepartementet. Først advarte han sitt eget parti mot å legge ned departementet. Det i seg selv er jo interessant. At en av APs fremste menn finner det nødvendig å gå ut i pressen for å advare sitt eget parti og sin egen statsminister mot å legge ned fiskeridepartementet i fiskerinasjonen Norge er ikke mindre enn skremmende. Det må jo bety at dette virkelig var et alternativ og dermed en reell fare. At Norges største parti går rundt med slike tanker bør man forsøke å huske til neste valgkamp.
Dag to på NRK Møre og Romsdal har Gjelseth fått gjennomslag. Gratulerer! Fiskeridepartementet består! Nå tar han til ordet for at det er på tide med en fiskeriminister fra landets største fiskerifylke, Møre og Romsdal. Jeg kunne ikke vært mer enig. Spennende blir det da å se på hvilke kandidater de rød-grønne har til denne posten.
La oss først luke ut eventuelle kandidater fra to av regjeringspartiene. Bare det å ha SV med i regjeringen kan sammenlignes med å putte en mytterist ombord i hvert eneste havgående fiskefartøy. Tanken på å la mytteristen overta roret lar seg ikke beskrive. Senterpartiet derimot er jo befolket av staute bønder. Men med nærmere ettertanke er det vel kanskje heller ikke til rors vi vil ha bøndene.
Da står vi igjen med eventuelle kandidater fra Arbeiderpartiet. Her har Gjelseth gjort jobben for oss. Også det i beste sendetid lanserer han beskjedent sitt eget kandidatur. Det får meg nesten til å gi Senterpartiet en ny sjanse, eventuelt revurdere fiskeridepartementets eksistens. Jeg har ikke et vondt ord å si om Gjelseth. Han er en trivelig kar og han kommer fra en fiskerikommune på Sunnmøre. I utgangspunktet en god kombinasjon, men på langt nær nok. Et av de kanskje viktigste departementene for næringslivet på Sunnmøre trenger en leder med betydelig større faglig tyngde og ikke minst gjennomslagskraft i eget parti. Fiskerinæringen står overfor store utfordringer og da holder det ikke kun å være sunnmøring. Da trenger vi en av de alle beste, slik Svein Ludvigsen var.
Selv om nordlendinger er fine folk de har vi likevel ikke behov for dem denne gangen. Vi har en nemlig en annen sunnmøring, tidligere fylkesordfører Jon Aasen. Han ville etter mitt syn vært en fremragende kandidat til fiskeriministerposten. Riktignok kun om kandidaten må være “rød-grønn”, men det er vel dessverre å anta i fire år til.
Når vi kom til Spania for vel en uke siden hadde vi et par dager med ekstremt mye nedbør. I natt fortsatte det med et tordenvær som fikk huset til å riste, og vinduene til å klirre. På kjøreturen til butikken i morges fant jeg fort ut at vann ikke forsvinner helt av seg selv her nede heller. Hovedveiene ser stort sett ok ut, men en rekke av sideveiene er rett og slett oversvømt. Vannspruten står fra kumlokk midt i gatene og mange av markene er dekket med vann. Ikke minst viser det igjen i ellers knusktørre elveleier som nå er store og kraftige elever.
Ikke akkurat sydenvær, men ganske fasinerende likevel. Uansett er det ikke nok til å ønske seg hjem til Norge igjen med det første. Temperaturen er fortsatt over 20 grader, og torsdag er det meldt 27 grader og full sol igjen!
Etter at valget var overstått pakket jeg og familien min kofferten og dro på ferie til Spania. Her slapper vi av og nyter god mat og drikke. Spesielt spennende har det vært å treffe en del av “svigers” spanske venner. Litt jusslesing har det blitt, men mer bør det bli. Jogging med barnevogn hver morgen gjør også sitt til at dette nok blir akkurat den oppladingen jeg trenger før høsten slår inn for fullt.
Tilbake i Norge 10.oktober – heldigvis lenge til enda…
Recent Comments